VÅR FLYKTIGE TID Poesi 2016/4 – Del1 – Sigve Lauvaas

Ill.foto1

VÅR

FLYKTIGE TID

Poesi

2016

Sigve Lauvaas

Ill.foto7

VÅR TID

Vår rastløse tid.

Hele verden er i klem.

Ravnene roper.

Uleven går løs i fjellet.

Vi har ingen styring mer

Over rett og galt.

De forlanger, og bærer seg

Som en ulveflokk.

Tiden tærer gammel arv.

Våre verdier går tapt.

Vi roper etter visdom,

Men har mistet troen.

Ved juletid er vi ensomme.

Alle dører er låst.

Vi lever med uro for krig.

Men englene passer vårt hjem til vi dør.

Våre øyner ser over havet.


SIONIST

Sionist, kommunist, eller tater.

De streifer i rommet vårt.

Jeg kjenner lukt av hellige kvinner og menn

Som en bølge fra Sibir

Og sigøynere holder fast ved sitt åk,

Og bor i telt eller campingbil -

Som et herrefolk på hjul.

Sionisten skal hjem til sitt fedreland,

Og de andre strever med sitt.

Hver har en forsvarstale, en bekjennelse

Over tiden, og alt vi har gjort.

Men i ordet er alle søsken.

Vi er barn av Gud.

INGEN SER

I den tiden som kommer

Er folk blinde

For ordet som lyser i mørket.

Ingen ser stjernen lover Betlehem.

Båtene driver på havet,

Og fisken skjuler seg.

Fjellene rører seg som halmstrå.

De roper etter barndommens rike.

De blinde trenger lys og kjærlighet

Så øynene kan bli helbredet.

De trenger et holdepunkt i livet,

Sterkere enn Jerusalems murer.

PÅ SPORET

Vi er på sporet av en ny tid.

Virkeligheten er uvirkelig.
Hjertene forstår ikke hverandre

Og alt blir kaos.

- På sporet av håp, etter lidelse.

Det skal komme en tid

At kunnskapen er stor iblant oss,

Og menneskene kan fly.

Israel kommer på ørnevinger,

Og hele verden blir velsignet.

Nitti år er et kort menneskeliv.

Og alle får del i arven.

Latteren slår ut med armene.

Solskinnet kommer hver dag

Som en veldig kraft.

Vi er velsignet av evig kjærlighet.

VANDRING

Vi er på vandring,

Og tiden er med oss på tur.

Vi bærer med oss niste

Og løfter vårt blikk mot Gud.

Vi vandrer med tiden i hjertet,

Og lyser i mørkeste natt.

Vi vet der er frelse for alle.

Vi fødes, og dør som en skatt.

TID

Vår flyktige tid

Forsvinner med oss.

Vi er på vandring.

Vi håver inn tiden

Og taler vår sak.

Men tiden er livet,

Det er vår trøst.

Vi jager i byen etter gater av gull,

Vi jager i fjell etter frihet.

Vi løftes av vinger mot sky,

Og finner oss selv

I et eventyr.

Tiden forvandler, og vi med den.

Snart er vi en båt

Som søker en strand.

Vi dør av alder, og tror på en Gud

Som styrer tiden mot evighet,

Et nytt fedreland.

ORD

Ordene danser. Det klinger i ord.

Musikken hjaler og roper i kor.

Fjellene synger en underlig sang.

Snart er det jul i vårt fedreland.

Ordene sporer og treffer en venn.

Våkn til en aften, lytt regnet i kveld.

Det drypper fra taket, og lyser fra nord.

Vi hilsen fra engler – fred på jord.

Vi lytter til ordet som springer av sted.

Vi finner ditt lys, og trøstes av det.

Ordene smiler og varmer vår kropp.

Hvert ord er en gave som kommer til oss.

VI BLIR

Vi blir her, vi står

Og venter at noe skal skje.

Vi følger stien, og skriver vårt navn.

Vi lytter i fjellet til vindene som taler.

Vi følger et isflak og seiler mot nord.

Vi blir i din slekt, i balanse med alle

Som går på stien mot Betlehem.

Vi blir dine venner i tiden som kommer.

Vi blir som en krukke med levende vann.

Vi flyr med blikket, og berger barnet.

Det evige under – er dyrekjøpt.

Vi blir i din nåde så lenge vi lever.

Vi favner og favnes i lyset som stråler

Fra hendene dine, vår Herre og venn.

VINDU

Jeg hører, men hører ikke,

Ser, men ser ikke.

Jeg er ensom, nedtråkket

Av harde hjerter.

Min munn er lukket.

Sorgtung og forlatt må jeg vandre.

Mine talent er nedfrosset,

Men månen rager i rommet.

Jeg er støv og aske.

Jeg mangler ånd.

Jeg har ikke ord til det nye året.

Edens hage er ørkensand,

Sinai er uttørket jord.

Jeg trenger kraft og tid,

Et vindu mot fremtidens lys.

Jeg trenger en elv av vann,

En kilde som aldri tørker,

Et navn å løfte mot stjerner.

KATEDRAL

Jeg er ingen katedral,

Ingen børs for fremtiden.

Jeg er en røst fra avgrunnen,

Et skjelvende strå,

En grein som spirer frem

Og bærer frukt i rette tid.

Jeg vokser i sannhet og visdom.

Mine hender løfter seg fra jorden

Og hilser de hellige.

La meg se, la meg høre

Røsten som roper i ødemarken:
Rydd vei for kongen, vår Gud.

PLANET

Du er fra en annen planet.

Du er en planet,

Et såkorn som fanges av vinden.

Du gror, og fylles av luft.

Du flyr i rom og tid.

Du lyser, og leter der ute.

Du finner en venn, en planet

Som kan gi deg kraften tilbake.

Du lyser for alle du møter.

Du er en levende klode

Som filmer galaksen

Før alt er forbi.

HJERTER

Hjerter møter hjerter

Og søker varme og harmoni.

Kroppen roper i sky etter noen å favne.

Hjertet kjenner seg tørst og sulten

På eventyr, en lystig dans.

Det spirer og gror som gras og lauv,

Og rekker ut sine hender til alle.

Hjertet åpner seg litt - for kjærlighet,

Så stuper det i mørket som stjerner.

Det slår på strengene, og forteller med sine liv

At sannheten er inni oss.

Kinn mot kinn lever vi som ordet

Som skaper kraft og styrke til barnet,

Og får oss til å fly når tiden er inne.

Vi er som en gammel bok,

Et fjernt lys bak alle fjell i horisonten.

Vi er fra begynnelsen

Et navn i de levendes land.