VÅR FLYKTIGE TID Poesi 2016/4 – Del5 – Sigve Lauvaas

Ill.foto3

TID IGJEN

Vår flyktige tid

Går meg forbi.

Jeg er igjen i et vakuum.

Så lenge jeg lever

Er tiden mitt hjem.

Jeg bor i en boble ved havet.

Jeg favner tiden så lenge jeg kan.

Etterpå er jeg i det hellige land,

Der tiden er samlet i brikker.

I fritiden pusler vi, kvinne og mann,

Og bygger en bro til hverandre.

Vår flytige tid er smeltet i lys,

Og lyset er kjærligheten.

BREV

Jeg er et brev som skal smugles ut.

Det skal gå gjennom ild og vann,

Og krysse tiden fra begynnelsen

Og lyse som gull i håpets hall.

Brevet skal finne inngangen

Til den evige byen.

Jeg reiser med latter og fryd av sted

Og møter mine kjære i evighet,

Der hagen lyser av dadler.

Jeg er et brev, en lampe som aldri slokner.

Jeg er i rommet som en planet,

En stjerne som viser vei, og velsigner

Alle jeg møter - av kjærlighet.

Fordi Gud elsker oss først.  

PRIKK

Stjerner er prikker på himmelen,

Menneskene er prikker på jorden.

Alt Gud har skapt er skjønnhet.

- Fra begynnelsen var lyset,

Og lyset kom inn i menneskenes lys,

Og hele verden ble forvandlet.

Stjerner lyser i mørket.

Bokstav blir ord i stillhet.

En bønn rekker sine hender til Gud,

Som holder planeter og stjerner

I sin rette orden,

Og menneskene er ikke glemt. 

Lyset begynner ikke her.

Selv om det lyser fra hus og hytter,

Er menneskene et skall.

Uten det himmelske lyset

Er vi som betong, som ørken og lauv.

Men når lyset kommer inn i oss

Er vi en levende sjel,

Et landskap av skjønnhet.

TANKEN

Menneskene gjør hva det sier.

Vi lever i luftrommet med tanker,

Ord og gjerninger.

Vi går fra det uvirkelige,

Og blir opphøyet, med tankens kraft,

Til et virkelig historisk under.

Vi har øyner som ser, ører som hører.

Vi kjenner nærvær av det hellige.

Vi er forvandlet i nåde, og skaper liv av liv.

Lyset er tro til frelse

For den som vandrer i mørket.

LIVET

Hva vi skylder verden

Er skrevet i speilet.

Vi ser verden i ansiktet

Til alle vi møter.

Hvert menneskebarn er en tvilling,

Hver stjerne et lys, en sol.

Mørket er livet i dypet,

Der ingen har fred.

La oss vite at tro

Er himmel for oss.

Verden er sirkus og brød.

Vi trenger ånd for å leve,

Vi trenger det levende vann

Som forvandler

Og skaper alt nytt.

FOLK

Dette folket er gjennomlyst

Og funnet skyldig til døden.

Ord og gjerninger er skrevet i hjertene,

Så ingenting skal bli glemt.

Det de gjorde mot mine minste,

Det gjorde de mot meg.

Straffen er rettferdig.

En dag skal de døde stå opp til evig liv.

Alle dem som er født av Gud

Skal få se Jerusalem i herlighet.

Dem som slukket lyset for millioner,

Har ingen å gå til når Herren kommer.

ØRKEN

Visst er ørken et tilholdssted

For sjakaler.

Rovdyr kvesser sine spyd

Med ukjente skrifttegn.

Menneskene lærer å overleve

Ved en oase.

Hele livet strever menneskene

Å tyde været,

Og tiden som kommer.

Vi er selvopptatt, og streifer etter gull.

Vi ønsker dobbeltspor

Til oljealderen.

I dypet lærer vi historien.

Alt som var og er, skal bli en ørken

For våre barn og barnebarn.

Vi kjenner språket

Og møter hverandre med vemod.

Har vi noe å miste?

DRØM

Så snart de kan tyde drømmen,

Har menneskene passert grensen.

Ingenting er umulig, for den som tror.

Visdommen og kunnskapen

Skal føre menneskene sammen.

Drøm er en måte å tenke på i søvne.

Noen drømmer i fullt dagslys.

Og vi trenger ikke være uvitende om lyset,

Som får oss til å se i det skjulte.

Snart kan vi gå gjennom stengte dører.

Snart blir det åpenbart hvem vi er.

Drømmen åpner gitteret.

Den største skal bli den minste.

Vi er barn i en prektig fortelling om tilgivelse.

Vi lever i forvandlingens tegn.

HVOR ER BRILLENE?

La det bli lys!

Vi kan ikke leve i blinde.

Tiden erobrer oss,

Og vi blir kledd av.

Ingenting er hemmelig lenger.

I søvnløse netter tenker vi på tilværelsen.

Livets tog tuter av sted.

Det strømmer informasjon i luften.

Hjerneceller dør.

Hukommelsen er ikke som før.

Navn hviskes ut.

Vi glemmer at vi snart er åtti.

Gamle mennesker er som gamle eiketrær.

De har så mye erfaring og livsvisdom.

Men, jo lenger vi går på veien,

Jo nærmere målet.

Livet er en prosess hele tiden.

Etter hvert svekkes hørselen, synet.

Men det er enda mye vi ønsker å se, høre.

Vi lever i kappløp med tiden.

Døden kommer plutselig nærmere.

Men livløse gjenstander forfaller hurtigere

Enn levende mennesker.

Vi holder oss oppe med kryssord.

Hjernegymnastikk, nye språk, musikk

Får oss til å våkne.

De grove arbeidshendene må kjenne varmen

Av venner i samme bransje.

La oss møte hverandre før vi dør.

Vi kan ta et bad, og svømme, male.

Det gjør så godt å være i aktivitet.

Vi elsker å leve.