VÅR FLYKTIGE TID Poesi 2016/4 – Del2 – Sigve Lauvaas

Ill.foto11

I BEGYNNELSEN

I begynnelsen var sannheten,

Og sannheten ble til et mektig fjell.

En kile av lys gav oss retning.

Og vi kunne vandre i lyset.

Fra dag til dag i tidens løp

Fikk vi se ordet som et mektig fjell

Som gav oss krefter til å leve,

Ører til å høre, øyner til å se.

I begynnelsen var det virkelige

Et mønster som formet seg,

Og skapte oss i et rom av lys.

Og jorden fikk stjerner som gave.

Herren kommer i begynnelsen,

Og våker over sin skapning til ordet

Setter punktum, og vekker de døde

Til en ny himmel og en ny jord.

LØFT GLASSET

Løft glasset og bær frem din tale,

Så ånden kan bevege menigheten

Og sette lys i mørket.

Dere må feire hver dag med et glass

Av rene, hellige skåler,

Så Messias kan komme tilbake.

La ordet bli mektig blant de utvalgte,

Så de kan tåle lidelsene, for de kjemper

For sannheten og lyset.

Du former oss til dine kar, og løfter oss

Som dine dyrekjøpte beger

Mens det ennå er tid, og vi kan leve.

DIKT

Vri ikke diktet bort fra menneskene,

Men lytt til hjertet, og lær hjertets språk.

Vær tydelig, og se med hjertet

Så du kan forstå den verden vi lever i.

Vær frimodig og sterk. Sannheten skal seire

I ordet, som overgår vår forstand.

Visdommen maler himmelen i vårt hjerte,

Så vi kan se i mørket, og leve

Et sted finnes Gud, et sted er evigheten

Som en åpen dør, et rom med lys.

Der møtes vi i paradisiske klær, i lin, ull

Og skarlagen, ved en herlig badestrand.

MØTE

Dikt meg et møte

Med tydelig baktanke på noe mer

Som slekten skal etterape.

Dikt meg en forståelse av gåten om livet

Som sporer alle mennesker

Som en ukjent planet.

Dikt meg hjem til slutt, mellom høye spir,

Der jeg kan se momenter i navnet

Som skaper alt liv i kjærlighet

Og vekker oss fra døden.

Dikt meg et møte med den ene

Som jeg elsker og bærer i mitt hjerte

Som en hellig gave.

Gi meg visdom til å kjempe for sannheten

Og ordet som er betalt.

Dikt meg en festning, et fjell

Hvor jeg kan møte den levende av de døde

Når timen er kommet

Og slekten skal samles i ditt rike.

HIMMEL

Du er en gyllen himmel,

Et lyshav fra evighet.

Du var og er, og skal bli et skjold

For menneskene.

Hele jorden tørster etter vann,

Og himmelen åpner sine sluser fra Noah.

Duggperler flyter over veien,

Der menneskene møtes.

To elskede blir til en skare ingen kan telle.

Og himmelens lys åpner seg,

Og en røst nevner ditt navn.

Du er utvalgt til å bære korset.

GRAN

Skogen er tung.

Gran og furu lyser i vårsol.

Med tunge kapper reiser de seg

Og forkynner fred.

Munker og nonner i klosteret

Holder vakt over ordet.

Skogen suser i morgentimen,

Som åpner porten.

Vekselsang eller kor høres

Som en hellig melodi fra skogen.

Grankonglene løfter seg

Og fuglene flyr.

De ensomme på stien finner trøst

I en solgyllen himmel,

Som tørker mark og eng og fjell

Med et kjærlig smil.

TIL SKOGS

Til skogs for å finne seg selv,

Finne grunnvollen i livet.

Være nær det skapte, universet,

Som lever i alt.

Til skogs for å finne fred,

Og kjenne seg elsket av Gud.

Bøye seg i støvet - og føle seg fri.

Til skogs for å tømme sitt hjerte

For alt som tynger,

Løfte seg mellom trær som en spire

Med sannhet og kraft.

Til skogs for å lytte til ordet

Som forteller om skapelsen, livet.

Være i høyden, der stormen raser,

Og kjenne seg trygg og sterk.

NAVN

Dette navnet du bærer

Er mer enn en åring, en vokster.

Du lytter til navnet, og kjenner hjerte slå.

Du lever, og bærer drømmer på veien.

Alt skal du finne i navnet.

Du hilser med takk.

Navnet er mer enn du aner,

Mer enn celler og vev.

Navnet er kraften som bærer verden

Og holder stjernene i system.

Navnet formaner og lærer din fot,

Og bøyer din nakke mot kveld.

Alt du begjærer har navnet i seg.

Du er født til å elske deg selv.

VIND

Vinden hvisker

Som graset og lauvet hvisker.

Natten er smekkfull av stemmer

Som svarer og spør.

Rommet seiler med vinden

Som seiler i tiden.

Barndom, ungdom og gråe hår

Blir et minne, en luftig lek

På kanten av stupet.

Vinden hvisker langsomt

Med hemmelig pust.

Den kommer til oss som solstråler,

Som frukt fra hagen vår.

DANS

Dans der inne.

Jeg legger hånden rundt deg,

Løfter deg som lauv og strå

Mellom høye fjell.

Du er solen i min hage,

Kjærligheten i mitt liv.

Dans meg en sommer,

Og møt meg i parken

Som den eneste.

Spor meg opp i mylderet av blomster,

Så jeg ikke blir aleine.

Dans med meg i vinden

Og før meg over alle fjell

Til et rom med varme hender.

Gi meg et øye, en munn, et ord

Som vekker sjelen.

Jeg vil fly til deg med min ånd.