 |
| Ill.foto4 |
TIDEN
Tiden går
med kattemyke labber
Og glir
fra rommet
Som en
vakker sol.
Valbergtårnet
lyser i det høye.
Hvite
skyer trekker imot nord.
Enslig
sliper tiden landet.
Kjeglen
vokser til en stor orkan.
Tiden
greiner seg som trær i skogen,
Og smykker
verden med kattemyke lys.
Eviggrønne
kristtorn ifra hagen
Gir svar
på tiden – som vi elsker nå:
Nakne kom
vi,
Og nakne
rir vi Stillehavets bølger.
Bak skyen
møter vi vår gamle mor og far.
GARN
Vi reiser
fritt
Og fiskes
opp i garn.
Vi har
ingen tilfluktssteder.
Åpen er
vi for vind og vær,
Og
rovfuglene herjer i fjellet.
Vi
drømmer om fuglevinger,
Og vokser
bak klippene
Til
tørstige lotusplanter.
Vi
kjenner ikke døden, men livet.
Vi elsker
byen som et opprørt hav.
Bølgene
slår, men treffer ikke
Før det
er for sent å angre.
Vi reiser
i speilet, på kart
Som er
klippet i stykker. Vi reiser
Med
vinddrag, og møtes igjen
Når alle
skal samles.
MAGNET
Menneskene
er som en magnet.
Tiltrukket
av alt som lyser.
Fra
fødselen er vi en brannfakkel,
Et vitne
om hvem vi er.
Takk Gud
for alle fotspor.
Vi ser
etter en stjerne i øst.
Hele
livet går vi og speider.
Vi er som
jegere på vandring
Helt til
tiden løfter oss bort.
Tiltrukket
av alt som lever
Vokser vi
som en planet.
Først var
det Abraham,
Så ble
det en sverm av stjerner,
En slekt
som ingen kan telle.
BÅL
De
brenner bål.
Likbålet
brenner helt til enden.
Vi nøyer
oss med å fokusere på vårt eget.
Snart
brenner naboen sitt hus.
Og dørene
er låst.
Bålet
damper av liksvart røyk.
De døde
er ofrer, martyrer, venner.
Vi går i
fotspor til jegere og fiskere,
Og
smugler ordet der vi kommer.
Vi er
skapt for å bygge, samle og bygge
Til alle
folk får seg et hjem.
Vi er de
levende steiner i huset,
Vi er
vannkrukken som er ferdig,
Vi er
lyset som lyser i mørket.
Helt fra
skapelsen er vi en øyenstein,
En
magnet, og et offer.
ORD
Nesten
fortapt i språket.
Det er
min beste venn.
Ordet er
mat for sjelen.
Ånden
kommer igjen.
Den
følger meg på min vandring,
Som sol
og vind og regn.
Ordene er
mitt landskap.
Mitt hus
er bygget av stein.
Din
nærhet åpner ordet
Og fyller
min sjel med fred.
Hver
stemme, hvert ord i verden
Fortrylles
i rytmisk sang.
Jeg
lytter og ser på månen.
I kveld
kommer noen igjen.
JANUAR
Her
ligger tykke murer av snø
Over hus
og heim.
Fjellet
hviler og vokter våre steg
Som en
hubro eller ørn.
Bladløse
trær står i vinden
Og lokker
en fredløs fugl.
Den
nikker på stormfulle greiner
Og lyser
mot snøkledd eng.
Skogen
hamrer og hvisker.
Et ekorn,
en hakkespett
Fortryller
den livløse jorden
Og
trøster Den gamle jeger i dag.
Snøen er
som et laken, trygg
Som en
gråblå himmel i vest.
Snart
kommer snøen til oss igjen
Og vinden
plystrer stjerner.
DANS
IGJEN
Der
danser en mann over marken,
Der
danser en kvinne på fjell.
De møter
hverandre i dansen,
Og soldagen
er på hell.
Det lyser
fra hus og hytter.
Langs
veien er tårn av lys.
De lyser
for hverandre på veien
Til
Betlehem, kongens hus.
Sving
etter sving bruser verden.
Jorden
glir langsomt av sted.
Menneskene
synger og danser,
Og
englene lyser Guds fred.
LYS
Lyset går
ut, glir bort.
Noen står
igjen på standen.
De var
unge, de danset til solen gikk ned.
Og duggen
la sitt teppe på marken,
Og mørket
kom inn.
Hos oss
er lys i hjertet.
Våre
øyner lyser fra fødselen
Av alt vi
har hørt og sett.
Solen
varmer vår kalde kropp,
Så vi
våkner til liv.
Vi favner
himmelens lys,
Og lyser
igjen som stjerner og sol.
Vi er
blomster som synger og ler
I en
verden som glir bort.
Vi
forsvinner med tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar