LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del8 – Sigve Lauvaas

Korn i sol. Ill.foto.

ORD

Ingen kan tvinge meg

Til å ta ordet i munnen.

Krefter kan holde meg fast,

Men ingen kan skjule mitt ansikt,

Uten Gud vil det.

Ord er som stjerner, som sandkorn,

Som frø i en uendelig vind

Som feier over jorden.

Og ordet er som ild på mine lepper,

Og ansiktet lyser.

Den som har sannhet og visdom i sitt hjerte,

Skal aldri feile på veien.

Ordet lyser som øyner fra hav til hei

Og holder oss fast i grunnfjellet,

Som er ordet fra Guds munn.

FANGE

Er du fange, eller fri?

Er hånden og foten ren?

Så kom til meg.

Kjærligheten er sterkere enn døden.

En fange som har fått frihet,

Har et hjerte i brann for de glemte

Bak tykke murer.

Men, der morgensolen lyser som gull

Er fangen vår venn.

MORGEN

Hver morgen strekker halsen ut

Og venter på meg, og på deg.

Vi løfter hånden og vinker:

Velkommen, velkommen hjem.

Hver kveld bøyer hodet mot støvet

Og synger en vise om fred.

Sov trygt når drømmene kommer

Du seiler på en himmelsky.

Hver morgen ringer en bjelle.

Drømmen er fanget og gjemt.

Nå hilser en morgen med sommer,

Og hagene bugner av blomst.

STJERNER

Stjerner er strødd på jorden.

Små ord fyller hjertet med glød.

Det klinger en klokke fra fjellet.

Det lyser av kjærlighet.

Stjernene seiler i rommet.

Som skip går de fra havn til havn.

I livet møter jeg stjerner

Som barnet i Betlehem.

DAGEN

Dette er dagen din,

Og bruk den så lenge du kan.

Snart blir vi ført i en kiste

Over grensen.

Dagen spiller for deg,

Og lyset skal tolke ditt navn:

Er du ren, er du god?

Ditt ansikt er et bilde av Gud.

Dagen åpner ditt øye.

Se hva du ser i speilet i dag.

Hver dag er en gave, bror.

Og alle skal få.

  

ØYNER

Med tårevåte øyner

Sirkler jeg rundt i byen.

Jeg bøyer mitt hode mot graven.

Albert Einstein er død.

Pascal er igjen på høyden.

Salomos visdom ser Gud.

Som et lys skinner i mørke,

Er ordet et mysterium.

Mine øyner ser, men er sløvet

Av ånden som herjer i dag.

Jeg vandrer i verden den vide,

Som fremmed i nykjøpte klær.

Jeg løfter mitt hode i dalen.

Og priser min Herre som ser.

Med ordet følger jeg veien,

Mot Jerusalem, Davids by.

Jeg sirkler i byen en morgen

Med stjerner, måne og sol.

De bøyer seg ned i støvet.

Et barn er født oss til jord.

Vær ikke engstelig, kjære.

Lyset skal ta mørket bort.

All jorden skal prise vår Herre.

Vær hilset, - skaper og bror.

KJÆRLIGHET

Jeg reiser for å møte kjærlighet.

Hvor lenge må jeg reise nå?

Et sted der ute er våren.

Jeg ser etter blomster og frø.

Hele livet vil jeg møte din kjærlighet.

Jeg gir deg alt, som en gave.

Det er lenge siden muren ble høy.

Men nå skal den rives ned.

Jeg møter deg hvor som helst i dag,

Og ber deg om evig fred.

Alt som du gav meg, er en skatt.

Du er fra evighet til evighet.

TENK

Tenk å få leve

I denne tiden vi har.

Rundt oss blåser vinden.

Vi kappes om å se

Når det blir lyst, blir dag.

Gud metter de små,

Og de tørste får vann.

Tenk å få oppleve fred

I hjerte og sinn,

Kjenne seg elsket av andre.

Vi lever i en bølge av kjærlighet

På en fargerik jord.

Tenk på ordet som skaper,

Og skaper igjen.

Vi er de levende steiner

Som skal bygge huset.

Vårt liv er en port til Jerusalem.

La oss gå inn i kveld.

ENDELIG

Endelig er bygget ferdig,

Og vi kan hvile ut.

Endelig er det håp i mørket.

Forvandlingen er skjedd.

Vi løfter vårt hode, og ser

Den levende Gud.

Generasjoner før oss har talt,

Og vi hører fotspor med sang og spill

Om Israel.

I dag er det født en frelser til jord.

Det er kongen, Emanuel.

En strøm av ånd roper navnet,

Og englene synger i kor:

Hosianna i Det høyeste!

Messias kommer til oss i dag,

Vår herre og bror!

ENDELIG

Tidlig om våren

Er jeg hjemme igjen.

Som fuglen flyr jeg over havet

Til lyset i nord.

Ordene våkner som lauv.

De rekker sine hender ut,

Og gir oss lys og liv til en ny dag.

Forvandlingen skjer i oss

Når våren kommer.

Tal med de utslitte ord,

Og forny ditt hellige tempel.

La oss spre glede og fred,

Velsigne våre søsken,

Så ikke lyset forsvinner på jord.

DRYPP

Det drypper på grønt gras.

Skogen våkner til liv.

Ut gjennom porten kryper tiden.

Vi springer avkledd og venter

På frukten som skal komme.

Gjennom dagen møter vi en venn

Som gir oss alt.

Det drypper fra taket, fra fjellet.

Vi ser lys i ordet som rir vinden, som taler

Om evigheten, paradis.

Kilden er åpen, og folk fra hele verden

Kan drikke seg utørste.

Duggen blir borte i solen.

Dråper fra høyden gir kraft og trøst.

Lysets fugler finner hverandre.

Ordene bærer oss, navnet favner oss.

Vi forvandles til et bilde

Av en mektig elv. 

LIVET OG TIDEN

Som den ene dør, så dør den andre.

Menneskene har kjempet i tusen år

For å tilfredsstille sine behov og lyster.

Men alle går mot døden.

Og vi er som støv.

Men evigheten er gjemt i våre hjerter.

Alt var skjønt i sin tid.

I dag strekker vi oss etter sol og måne.

Vi vil ut av skallet, og glemmer

At vi bare er en grein på treet.

Men uten dype røtter kan vi ikke leve.

Vår tid er gjemt i legemet, som forgår.

Men alle trenger en forvandling

Og en ny vår - med skjønnhet og varme.

Alle trenger lys for å leve.

Og evigheten er gjemt i Ordet.   

Ill.foto.