DREIERI poesi 26/13 (Kp10) * Av Sigve Lauvaas

Richard Larssen - Ill.

37.

MITT FJELL

Grønt er mitt fjell.

Mitt landskap er evig.

Før solen står opp

Var mitt fjell en del av verden.

Mitt fjell er en stille oase

For trette mennesker.

Her møttes konger til slag

I gammel tid.

Nå spirer en fruktbar åker ved kilden

Som aldri går tom.

På mitt grønnkledde berg

Kan alle drikke i solvarm morgen

Og kjenne dragning mot vest,

Til den nye verden.

URO

Er du urolig over tidens jag,

Er det tegn på liv.

Et hjerte som puster for en ny dag,

Vil alltid bestå.

Om døden kommer, er du her

Mellom oss på berget.

Du er en pust som forteller om liv

Bortenfor stjerner.

Er du urolig for lauvskogen, vil du oppdage

At hvert tre skal komme igjen.

Og jorden skal bli kledd på nytt

Som i skapelsens time.

Et frø skal komme med vinden

Og hilse med tusen øyner på bergryggen.

Framtiden skal bli som en vakker brud

Under himmelens skyer.

Himmelens lys skal gi oss fred.

All uro i hjerte skal slokne og dø.

Kun måne og sol skal skinne til slutt

Og være et seil for livet.

38.

I DETTE ELEMENT

Jeg strekker meg etter lyset.

Hver dag er solen litt høyere på himmelbuen.

Og snart er det vår.

Og våren kommer igjen og igjen.

I dette element har jeg slått leir.

Her går jeg med tynne hender og speider

Etter en fremmed stjerne.

Kommer den snart, så jeg får avløsning.

Jeg sover med drømmeslør, og møter folk

I elementenes farvann, der landskapet synger.

Og jeg faller til ro, og kysser din hånd

For trofasthet, kjærlighet og håp.

Jeg strekker meg etter evigheten

Fra mitt springbrett. Her lever jeg i lengsel

Etter den nye byen som stråler av gull

I mylderet av glade mennesker.

ROM

Jeg dreier rundt i rommet,

Akkurat som jorden og månen.

Jeg dreier meg for å se alt på nært hold,

For å kjenne og smake.

Det flyter lys inn gjennom vinduene,

Og ord fra alle retninger strømmer på.

Jeg flyr i luften. Rommet blir stort

Som en fotballbane, og jeg er snart i mål.

Det dreier seg om lys og kraft,

Og tidens uendelige nærvær i verden.

I dette rommet har jeg min sjel

Som varsomt søker den ene.

Rommet er et hemmelig hjerte

Som favner alle, og holder oss høyt,

Så vi kan puste og prise skaperen,

Som i alle ting er en hellig Gud.

39. 

ORD

Rike ord.

Alle ord er rike

Som stjerner og diamanter.

Kom til mitt ord

Og bli hva du evner.

Tenk deg en stråle fra rommet

Som er vårt slott.

Her bor vi. I ordet beveger vi oss

Fra dag til dag, gjennom

Himmelens buegang.

Ordene bor i oss

Som vi bor i dem og lyser

Med øyner og hjerte.

Ordene er rike på vennlighet,

Og møter oss

Som en ny pust fra skogen.

SYNG

Syng meg et landskap

Med himmel,

En vår med glitrende blomster,

Og en bok med navnet

I gullskrift.

Jeg vil ha et sted å vandre,

En sti som er ferdig

Steg til steg.

Jeg vil møte noen i høyden

Som løfter sine hender i jubel og takk.

Syng meg hjem til en moden høst

Som lyser i tusen stjerner.

Syng til mitt hjerte for ordet

Som strømmer i mine årer

Og vekker meg til en ny dag.

Syng alle skapninger om kjærligheten,

Livets brød og vin.

40.

SNART

Snart skal vi skille oss fra alt

Og dreie 360 grader.

Da kan vi begynne på nytt

Og se alt.

Nå ser vi bare en grusvei, en gate, en park.

Da skal vi se et landskap

Med syngende engler.

Og den som håper og tror

Har en rikdom i hjertet.

Og navnet roper mitt navn

Gjennom hele livet.

Snart skal vi fri oss fra hus og hjem,

Og kroppen vil stige.

Vi flyr til andre siden på ditt ord,

Til et nytt liv.

SKAPT

Vi er skapt i ditt bilde,

Skapt til dette livet

Som en modell for mange,

Med et ansikt som lyser.

Skaperen har meislet oss ut,

Slik at ingen er like.

Han har formet oss med sjel

Som flyter i blodet.

Vi er skapt i voksende måne,

Og svøpt i sol.

Vi kom til verden nyvasket, rene,

For å være et vitne for Gud.

Vi er skapt for å elske, og lyse

Til solelden slokner.

Og ordet skal forme oss frem

Til grenseporten. 

41.

SVING

Solen svinger, månen svinger.

Hele jorden svinger,

Og vi svinger med

Som gullstøv, som frø i vinden.

Vi svinger som lauv, og danser.

Vi synger med hele kroppen,

Og hjertet er nær ved å briste

Av kjærlighetens gjenskapermakt.

Likevel er vi som bortkomne,

Og bor i fremmed land.

Markene er brune og kalde,

Og vi har ingen å snakke med.

Men solen stråler til alle

Og favner og kysser med inderlig glød.

Gåten om livet og vandringen frem

Gir oss mange spørsmål, men ingen svar.

Vi svinger oss i livet og drømmer

Om å møte den ene igjen

Ved bredden til en solrik strand,

Der alle er venner.

HVIT JUL

Markene er hvite.

Kong vinter jager fra hus til hus

Og forteller om nedsnødde gater,

Og biler som står.

Og snart er det jul - med glade barneøyne

Som glitrer av forventning og fred.

Det synger i hjerter om en hvit jul,

Og pakker til alle.

Barndommen er merket med kjærlig hilsen:

Glem ikke fuglene som synger

Til deg og til meg -

At nå er det jul.