DREIERI poesi 26/13 (Kp5) * Av Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

17.

KIRKER

Det dreier seg om kirker

Uten vegger og tak.

Jorden er en kirke under blå himmel

Med stjerner som lyskupler

Og syngende engler.

Mange kirker lyser klart,

Mens andre kirker forfaller

Og blir til varehus

For ulike anledninger.

Kirker flyr med vinden, og blir borte

I byråkrati og makt.

Som hysteriske fjell toner kirkene

I samfunnsdebatten.

Nesten motvillig åpner de dørene

Så vi kan komme inn.

Mange kirker blir nesten sprengt

Av mennesker som søker

Ordet og veien, lyset og livet.

De holder om hverandre

Og lyser av kjærlighet.

Det er en ny fødsel i kirken,

Og himmelen er åpen for alle som lengter

Etter en levende Gud.

DRØM

Hvordan kan vi drømme om lyset

Når vi lever i mørket?

Hvordan kan vi se, når alle er blinde?

Jeg kan drømme om bokstaver og ord,

Men det er først i smeltedigelen

Livet får sin form.

Jeg strekker meg etter hellige hjerter

Som lever i lyset, og som drømmer

Om forsoning mellom alle folk,

Mellom mørke og lys, nord og syd.

Men bare i navnet kan forsoningen finne sted.

Da er vi engler.

18.

NY TID

Vi lever lenger, reiser oftere,

Reiser fortere, og snakker i strenger

Som går over hele kloden.

Tiden strømmer imot oss

Og vi flyr nakne

Mot en uviss fremtid.

Vi lever med fjernkontrollen

Som med en vi elsker,

Og trykker oss frem til nye hjem

Og steder med nøyaktig sikkerhet.

Tidens bilder fra verdensrommet

Og andre siden,

Strømmer som fisk i stim

Og dykker ned i dypet.

Vi skriver på mange språk

Som ledes inn i en rør

Som tolker - og oversetter sirlig

Ord for ord, meter for meter.

Bilen står klar til utflukt

Og Pizzabakeren er informert

Via sms, og kommer med utvalget

Til en overkommelig pris.

I jobben byttes maskene

Og slektninger kjenner ikke hverandre

Selv om vi er i samme båt

Og elsker å være mennesker.

HUSET

Jeg maler huset blått,

Så det kan ligne en fugl

Som gjerne vil flytte inn.

Hele sommeren har den pikket på ruten

Og vært nærgående.

Jeg maler huset blått, så det skal vise igjen

Mellom fjell og grønne trær,

Jeg filosoferer over fargene og livet.

19.

SKYGGE

Jeg er vel en skygge av alt,

En fugl som bor i grønne enger.

Jeg er en glimt av solen,

En formasjon,

Ikke så ulikt andre

Som skjelver for å vise seg frem.

Jeg er en fugl i ditt rike,

På leting etter den ene som var her

For lenge siden.

Jeg lyser dag og natt i landskapet

Etter spor som kan lede meg

Til visdom i kjærlighet.

ORD PÅ ORD

Jeg undrer meg over ordene som kommer

Fra vest og øst

Og leirer seg i tankene mine

Til smukke vaser og dikt.

Jeg undrer meg over nordlyset

Og de blanke sommernetter

Som griper tak i meg – stille, stille,

Som på tøfler.

Ord på ord kommer gjennom rommet

Og dreier solen trill rundt,

Så jeg må sitte om nettene og notere

Til flo sjø ved Berlevåg.

Ordene taler, - og jeg lytter etter spor

I en endeløs strøm av meldinger

Som flyter i luften

Og leirer seg i mitt indre.

Jeg undrer meg over himmelhjulet som dreier

Hele menneskeheten rundt

Som på et sirkus.

Og dette er vår bolig.

  

20. 

VED HAVET

Jeg sitter ved havet

Og ser på bølgene, og de høye fjell.

Jeg ser på dypet

Og undrer meg over horisonten

Som lyser i blått.

Jeg sitter og følger fuglenes vinger

Rundt min egne kropp.

Men noen farer i dypet

Etter brisling.

Jeg sitter ved havet med en salme

I mitt hjerte.

Et løfte fra den vise Salomo

Gjør meg sterk.

Jeg ser strømmen av vann som virvler

I en sirkel, og skaper uhygge i bygda

Som har mistet så mange.

Jeg ser lykter på himmelen

Som gir av seg selv til de etterlatte.

Men en gang skal havet løftes

Og himmelen skal ta til seg alle barn

Som har vært skjult i navnet.

DRØM

Etter mange år

Har jeg oppdaget drømmer

Som lokker meg til å tro

På kjærlighetens lyse vår.

Jeg drømmer i tiden

Som reiser forbi oss

Med følelser og ord, med bilder

Av han eller henne.

Etter en lang natt

Kan jeg drømme videre

Om å være til for hverandre

Når vi trenger det mest.

21.

DEN ENE

Den ene står med lepper

Og tar imot med åpne armer.

Min elskede kommer

Med varme ord

Som beveger mitt hjerte.

Hennes hår er frodig

Som hele kroppen.

Hennes øyner er som juvel og gull,

Og minner om en prinsesse

Fra Jerusalem.

Den ene var her i drømmer

Og gikk forbi mitt hus.

En dag skal jeg møte den ene igjen

Bak himmelhav,

I evighet, hos Gud.

PUSTE

Jeg kan ikke puste liv i fjell,

Eller vekke opp døde,

Men jeg kan være et kronblad

I det evige lyset.

Jeg puster i en åndelig verden

Og hviler i fruktbare hager.

Jeg ser etter åkerlandet

Og tenker på Gud.

Jeg går over fjell og vidder

Og er som et skjelvende tre.

Jeg puster og peser i livet

Før ordet kommer inn.

Jeg har et hjerte som brenner

For navnet som gir fred,

Og dypper mitt hode i olje

Og salver i kjærlighet.