LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del5 – Sigve Lauvaas

Ill.foto.

MØBLERE

Vi møblerer vårt hus.

Vi møblerer vår jord.

Vår sjel forvandles i lyset.

Vi våkner som såkorn.

Som lauv går vi bort.

Det spirer og gror i vår midte.

Bak oss, og foran, har mesteren gått.

Vi hilser de andre, og smiler.

Fotspor i sanden, en vei som gir trøst.

Forvandler vårt liv til lanterner.

Vi trenger en vei med grenser og skilt

Som fører oss trygt imot målet.

Vi trenger et hus som står ferdig en dag.

I stormen tæres vårt hjerte,

Og ryggen blir bøyd.

Kraften og lyset i ordet blir malt

I korset, som er det siste.

ÅPEN

Jeg er åpen for alt,

Men lukker min dør for kulden.

La ikke ondskap prege vårt liv.

La dagen få lyse med glede.

Jeg er åpen,

Og følger din vei, din sti,

Til livets vårsol får blomstre.

Jeg legger bort alt - hat og tvil,

Og ser mot de evige høyder.

Der sangeren er, er jeg åpen for alt.

Jeg løftes i sky fra støvet.

Og matkrukken min blir aldri tom.

Den fylles hver dag av lyset.

JEG GÅR

Jeg går fra rom til rom

I et gammelt hus.

Jeg går til vinteren smelter.

Og du tar min hånd, gir kraft og mot.

Jeg lyser i stjernevalsen.

Englene synger i rommet mitt,

Og alle dører er åpne.

Ta hånd om barna som reiser ut.

Gi kraft til de gamle og svake.

Jeg går over tunet til hagen din,

Og møter meg selv på fjellet.

Her ser jeg alt fra min barndoms grind,

Et rom uten grenser i lyset.

Jeg går som barnet, og ler av alt.

Her er mitt kongerike.

Men barnet er sårbart, og vinteren spør:

Hvem har livet i døden?

HISTORIE

Det er en historie - en sommerkveld,

Og vinden blåser i skogen.

Det nattlige postbud kommer, og går.

En pakke med grønne moreller.

De unge smiler og danser i vei.

Historien kommer som perler på snor.

Alle skal oppleve, alle skal få

En fremtid i blomsterhagen.

Hver har en reise, en drakt og en stav.

Familietreet skal skrives.

Vi dyrker vår jord, etter Herrens ord.
Verden er jammen blitt liten.

Sommeren bærer oss bort til et fjell.

Her sitter vi og funderer.

Historievinden er fugl på grein.

Vi skal skrive vårt liv i lyset.

Forvandlingen skjer en sommerdag.

Livet får nye krefter.
Det er vårt håp at alle må se,

Historien skjelver i rier.

LISTER

Hun skrev lister med navn,

Og husket på dem alle.

Og bildene lyser fra veggen sin.

De løftet sjelen, og gir fred.

Her samles snart hele slekten.

Velkommen etter. Tiden er venn.

Musikken ljomer i stua.

Ord er fakler som lyser hjem.

Vi går, vi flyr til vi våkner.

Rommer er åpent. Her føres en sak.

Navnet skal snart regjere.

Og alle som lever får plikter i dag:

Søk kilden der huset skal bygges.

  

SYNG

Det er ingen sak å synge,

Det er ingen sak å tro.

Jeg bæres på englevinger,

Og løftes fra denne jord.

Hver dag er en reise mot målet.

Jeg frydes å være deg nær.

Ånden og kraften skal lyse

Fra øyner og himmeltrær.

Syng disse ord fra ditt hjerte:

At livet er nytt fra i dag.

Vår lovsang i sky skal bruse

Som foss i en fjellportal.

IKKE GRÅT

Med en gråblå måne

Bak skyer og vind i vest,

Fødes en tid for alle.

Vi våkner til regn og fest.

Vinter og vår vil kjempe.

Snødekte fjell i nord

Lokker ulv imot grensen.

Ordet skal skape vår tro.

Gråt ikke barn, som skal vokse,

Og gi oss en hellig dåp.

Vår Herre ser med sitt øye,

Og frelser det døende bål.

Ilden skal redde den svake.

Ondskapen flyr fra jord.

Når freden blir født i vårt hjerte

Er Israels Gud, vår bror.

ROLIG DAG

Beitemarkene grønnes, solen stiger,

Og fuglene kvitrer i trærne

Som barn i en blomsterhage.

Rommet våkner i lyset, speilet hilser en gutt.

En jente sitter på trappen.

Snart springer gåsungen ut.

Mor og far, og søsken, våker over gard og grunn.

Det som må gjøres en søndag blir gjort

Før lyset blir tent i rommet

Til ære for Gud.

VIND

Vinden drar bølgene, og graset legges flatt.

En lysflekk i fjellet bærer bud om sol.

Det øyet ser alt.

Vinden skraper i veggen, og jamrer som ulv og hund.

Jeg er i eventyret, mens barnet våker.

Og elgen snorker og sover, og drømmer sitt liv.

Vinden tråkker i åkeren min og blåser i lur.

Jeg er tapt for hundre troll - i morgendis,

Som bølger i Stillehavet.

Dagen er gjennomsiktig, som tidens speil.

Vinden bølger natt og dag, i sol og regn.

Jeg taper mitt hjerte for stjerner

Og tenker på Gud.

BLEK

Du er blek, som en narr.

Du har ikke liv i sjelen lenger.

Du er trett og sløv, som en gammel ljå.

Og skogen vokser på stien.

Du er døv og blind, og usikker nå,

Og bærer en gammel kåpe.

En kvinne er død, en mann går med bud.

Frosten biter i kropp og sjel.

Det er ikke lett å leve.

Huden forteller vår innerste streng.

Vi spiller for alle der ute.

Selv er vi født til å dø, min venn.

Men vårsola vekker oss opp med sang,

Som barnet er frøet i rute.

FJERNE LAND

I det fjerne land vil jeg våkne

Og reise fra sted til sted.

I gatenes støv vil jeg rope

Og vekke de døde ben.

Se, mine hender er rene.

Jeg bærer lys over jord

Til slekten som lever i blinde,

Uten kraft, uten håp og tro.

La lyset skinne i verden.

Gjør ørken til grøderikt land.

Gled dere, alle små søsken.

Ordet er levende vann. 

VENNSKAP

Uten ord sitter vi sammen

Med forventning om noe mer.

Vi drømmer og tier sammen

Til stjernene detter ned.

På morgenkvisten galer hanen,

Og hønemor kakler og ler.

Vi lever i forventning og spenning

Om alt som siden skal skje.

En vårvind fører oss sammen.

Vennskapet varmer vår kropp.

Ordløse sitter vi tett i tett,

Mens solgullet lyser opp.

LYKKELIG

Lykkelig kikker vi opp

I en blåkald, blinkende stjerneskog.

Der englene vinker og ler,

Mens vi er fattige, fjørlette kryp.

Vi er små ansikt i vinden,

Snøfnugg en vinternatt.

Gud gav oss en lykkelig maske,

Et brev med kart og kompass.

Vi strever å finne skatten,

Og lyser etter hemmelige spor.

Lykke er kjærlighetens kraft,

Strømmer av vann på hellig jord.

LYS

Lyset, min venn.

Kom inn i mitt hjem,

Og gjør noe med oss her inne.

Lys opp vår sjel

Så vi ser hvem vi er.

Lys opp denne verden

For liten og stor.

Strål kjærlighet inn i mørket.

Lys på min vei, og lær meg å se.

Lær meg å elske de svake.

Løft meg, og bær meg til fjellets topp.
Her vil jeg skue en stjerne.

Her kan jeg se Jerusalem,

En evig bolig for alle. 

REGN

Så mye regn.

Min søster sol har gått til ro,

Og himmelen er grå og trist.

Den gule drakt på fjellet mitt

Er nå forvandlet til en elv.
Det regner over alt,

Og mørket kommer brått og bratt

Med lyn og tordenbrak.

Så blir det stille, likevel.

Og elven flommer over her.

Jeg ser fra Åsen, jeg er trygg

Når vannet stiger. Himmelstorm.

Det regner gull og kjærlighet.

Og jeg er fanget i et garn

Av regn og skodd.

De søte blomster bøyer kne,

Og regnets perlebånd blir gull.

Bak alle skyer stråler det

En mild og mektig sol.

JEG LYSER

Alt blir forandret, vår søster og bror.

Lyset blir ett med mitt indre.

Alt han gav oss, alt har vi fått.

Lyset gir oss det beste.

Ordet er lys, Ordet er liv.

Jeg lever i lyset, og lyser.

Jeg går fra rom til rom,

Mot stadig høyere mål i det fjerne.

Grensene sprenges. Navnet er Gud.

I lyset vil Han regjere.

Forandring, forvandling i kjærlighet.

Vi formes under himmelbuen.

Vi ser og hører, og griper ditt ord.

Vi strekker ut våre hender.

ENGEL

Engelen kommer med bud.

Engelen bærer og løfter.

I lyset skjer under, fanger går fri.

Jeg ber om å leve i lyset.

Ensom, og utenfor allfarvei

Sitter en gammel murer.

Vår Herre vet alt, og kommer til hjelp.

Engelen synger en salme.

Jeg behøver en engel hver dag og stund.

Mitt hjerte er sykt uten engler.

De vokter min fot fra alt som er ondt,

De holder min kropp i lyset.

Engelen kommer med bud om fred,

Og rekker oss sine hender.

Ensomme, syke, konge og træl,

Finner nåde og kraft i navnet. 

Portrett-6 år.