LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del6 – Sigve Lauvaas

Ill.foto.

DAGENE GÅR

Dagene går.

Jeg følger min sti.

Med smålys er himmelen vakker.

Jeg samler på minner.

Jeg lever et liv

Med usigelig glede, av nåde.

Forlatt er jeg aldri. Jeg bøyer meg ned

Og høster det andre sådde.

Jeg føler meg rik

Når jeg favner din fred!

Det er lyset som holder meg våken.

BROEN

Jeg bor ved en bro,

Og går på de gamle stier.

Jeg sanker aks på åkeren din,

Og skriver vers som flyr i vind.

Evig er ordet, det skapte.

Om broen er kort eller lang,

Så er den mitt hjerte på veien.

Det er som et lys, en øy, et smil.

Den dekker over alt som jeg tapte.

Broer er mennesker

Som rekker sine hender ut.

Broer er nøkkel til kjærlighet,

Som favner, bærer og lyser.

Broer er ord og navn på vår vei.

De skaper klarhet med visdom.

Alt som er sammen for livet er stort.

Vi lever i Ordet, i nåde.

  

LYSET

Det som lyser i meg, er ordene.

Alt jeg gjør har lys over seg.

Som trær og blomster lyser mitt hjerte

Inn i en grå og mager jord.

Jeg er som månen som skinner i mørke.

Jeg lyser i verden den vide

Som et gjenskinn av far og mor.

All oppmuntring og glede jeg skaper

Åpner dagen for jubelsang.

Jeg lyser med lys fra mitt hjerte

Som fylles av hellig vann.

Å SE

Jeg ber om å se, og høre.

Jeg lytter til dine ord.

Jeg danser i lyset, og kjenner

Slektskap med englene.

Jeg ser dager og netter i kraften

Fra solens hellige ild.

Jeg fødes og dør i slekten

Og vet at jeg hører til.

Jeg er i tiden, og ser hva jeg ser.

Det er meg den største gave.

Jeg elsker å gi av min rikdom til deg

Som strever, og ønsker å leve.

HÅND

Når jeg legger mine hender ned,

Og lyset er slokket,

Ber jeg til Herren i evighet,

Skap i oss levende hjerter.

Om hånden blir svak, er Herren sterk,

Og fører meg frem til målet.

Han tilgir av nåde, og løfter min kropp

Gjennom livet, og tusenårsrike.

JEG BER

Jeg ber deg å komme tilbake.

La uro og angst gå sin vei.

All prøvelse du må smake

Gjør himmelen stor for deg.

Se, graset omkring deg vokser,

Og frø fra et tre slår rot.

All lykke skal følge til seier.

Ditt livsverk gjør himmelen stor.

Jeg ber deg å komme tilbake.

Ditt bilde skal lyse for meg.

I hjertet mitt er du en engel.

Du synger på livets vei.

HAGE

Jeg vil ikke være alene

I denne hagen nå.

En hage om kvelden er stille,

Men noe skjer hele tiden.

Under epletreet går et rådyr

Og spiser eplet mitt.

Et piggsvin følger i sporet,

Og kvelden får månegull.

En hage gråter i natten

Av dugg og himmeltårer.

Jeg hører barnelatter,

Og ungdommen seiler ut.

Hagen er stille og frodig

Og bøyer seg frem i lyset.

Der gamle og unge lever

Er hagen et paradis.

REIS

Den som reiser

Har solen med seg.

Og revyen taler til oss.

Vi reiser og opplever verden.

Vi er brikker i et levende kart.

Vi reiser i tiden.

Minutter, sekunder på havet.

Vi reiser mot en hellig strand,

Der englene synger om navnet.

Vi fødes på nytt mellom høye fjell.

Og klokkene kimer for alle.

Israel er kommet hjem.

TRANGE GATER

Vi går gjennom trange gater,

Og ser månen i vest.

Vi flykter fra byen mot fjellet

Og øyner en fredelig plett.

I trange gater er frykten stor,

Livet er bundet og låst.

Ut vil jeg, ut til en stor katedral

Av himmel og levende lys.

Avisene jamrer og skriver vår nød,

Men ingen vet hvem vi er.

Så åpner jeg porten til paradis,

Til Jerusalem, Davids by.

  

LYS I DAG

Når jeg er ferdig med siste vers

Og lyset er sloknet for meg,

Da åpner en engel sin himmelport

Og gir meg et hellige tegn.

De siste ord, som var skrevet i hast,

Gir håp for vår mørke jord.

Jeg ser lys i lys bak død og grav,

En underlig sky av lys.

VANN

Vannet flyter.

Ansikter og kropper flyter

Og gir oss en nærhet til livet.

Døden roper i mørket

Og flyter som knuste speil på havet.

Vannet er kjærtegn og vinker

Der tusen ligger nakne i sanden.

Som bruer bølger vår verden

Av menneskebrøl og latter

Til dagen gryr i øst.

Vannet er språk og bilder,

Livsgnist til alt som lever.

Jord og himmel hviler i speilet

Av kraftfulle barn

Som løfter sine hender og hilser

Takk til livet, - mor og far.

ROM

Vårt liv er et rom av gråt og latter.

Vi fødes til å dø.

Vi er som kornet – som vil skape liv.

Så forvandles vi i tid og rom

I kjærlighet.

Vi hører og ser, og følger takten.

Vi er verdifulle - som en dråpe vann,

Som en tangent, som en streng, et tre

I skogens store orkester.

ENKELT

Enkelt er havet

Som skaper min virkelighet.

Her vil jeg leve,

Innenfor dine grenser av ord.

Jeg er født til å utforske veien

Og dveler ved skapelsen din.

Her er områder som roper på regnet,

Mens andre har nok av alt.

Jeg er klar over uro i verden

Og svakhet med grenser og folk.

Men himmelen over er vakker,

Og lyset er fast som et fjell.

LYSET

Lyset finner vei til toppen,

Og går over alle fjell.

Det maler sitt gull i verden,

Og gjenoppliver døde bein.

Det gror i lyset, i stillhet,

Og fuglene bygger sitt reir.

De blinde får øyner å se med,

Og døve får hørsel igjen.

Lyset kan redde verden,

Og legger sin hånd på jord.

Menneskebarnet må smile.

Lyset forvandler brød og vin.

JEG GLIR

Jeg glir mellom det jeg ser og sier,

Og taler om løst og fast.

Jeg glir mellom drøm og tanke

Om kjærlighet, lys og vann.

Jeg glir mellom strå i sivet,

Og går mellom høye trær.

Og fjell stuper bratt fra skyer.

Jeg glir mellom dag og natt.

BREV

Her er et brev, et lys,

Et ansikt som er skinnende rent.

Her er en søyle som peker opp,

En sol og en måne.

Ordet er håp, en flamme, en bønn

Om lyset som åpner veien.

Og mørket er borte, som dugg for sol.

Brevet er barnet som kom til jord.

Velsignet er lyset og livet.

BRØD

Jeg pløyer og sår mitt åkerland,

Og brødet er nådens gave.

Jeg bor i et land med trange kår,

Med vinter og kulde, år etter år.

Tiden blinder mitt øye.

Åndelig sett er vi svake nå,

Men noen er rike med brød fra ditt bord.

Du gir oss å elske hver fattig bror

Som ber etter vann for livet.

Brød er som lyset.

Det gir oss en gnist til å leve.

Det fyller vår sjel med glede på ny,

Og velsigner barnet - med skaperkraft,

Til et evig, hellig minne.

Ill.foto.