VÅR FLYKTIGE TID Poesi 2016/4 – Del7 – Sigve Lauvaas

Ill.foto10

HEIM

Kom heim, min sønn, kom heim.

Her er molter i skogen

Og solblanke fjell.

Kom heim med det første flyet.

Kom heim til slekta, bygg deg et hus,

Så frø så kornet kan spire.

Kjenn at du hører til et land

Som elsker deg, som en av sine.

Kom til ditt eget, til far og mor,

Og bær oss den siste stubben.

Vi lengter og håper, og ser etter spor.

Snart kommer vår sønn tilbake.

KJØR

Hvem kjører sine egne veier,

På kryss og tvers?

Hvem kjører på grønne og røde lys,

Uten det skjer noe?

Skygger strekker seg ut over land.

Verden er svart som en kiste.

Vi kjører vårt løp over fjell og hav,

Og våkner når alt er over.

Ved bredden sitter vi sammen nå,

Fanget av stundens alvor.

Båten er kantret, våre venner gikk med.

Vi ber for alle, og gråter.

Kjør ikke livet i havet, du.

Se etter merkesteiner og skilt.

Vær kjærlig mot alle du møter i dag,

Så verden kan se hvem hører til.

MORGEN

En morgen renner elven forbi.

Kalde strømmer av regn fosser i havet.

En morgen er alt forbi.

Jeg er aleine, og tømmer min skål

For det ukjente.

Heftig kommer vinden,

Og elven er min sti.

Jeg ror inn i en annen verden.

Her er gravene tomme.

En morgen starter vi på nytt.

All rastløshet er borte.

Jeg står ved bredden av Genesaretsjøen

På en gyllen strand.

Jeg ser at Jesus kommer tilbake.

LAND

Elven lyser i landskapet,

Trærne lyser, og menneskene

Går stille fra rom til rom.

Det er som landet åpner seg,

Som vår og høst smelter sammen.

Våre hjerter møter Gud.

Brødet er ferdig, bordet er dekket.

Vi spiser og drikker til langt på natt.

Så er vi i samme båt.

Før elven blir tørr, kan vi bade.

Vi finner vår plass i mylderet

Og favner ordet som vår utvalgte.

Endelig kan vi se en ny dag i det fjerne.

Himmelens lys holder oss våkne,

Og åndens kraft bærer oss i land.

LIVET

Livet er flyktig.

Men mektige ord tar oss med.

Vi går etter lyset og lytter.

Og ordet gir nåde og fred.

En engel åpner boken,

Og sammen leser vi om landet

Som flyter av melk og honning.

Og frukten er moden nå.

Mitt syn er en himmelbue

Og titusener på flukt.

Men rikdommen lyser i det fjerne,

Der barnet skal finne trøst.

Ordet er segl over livet.

Vi reiser i hast hver dag.

Fra himmelen roper de navnet,

Og billetten din er betalt.

ELSKER

Vi elsker, elsker,

Det toner fra fjellet.

Kjærligheten driver frykten bort.

Frimodig og glad kan vi vandre i lyset.

Vi elsker våre søsken, vi elsker vår jord.

Vi favner ordet, som gir oss et navn.

Sannheten, visdommen, vokser i blodet.

Vi elsker det evige håp

Og høster til evig liv.

Vi gir av vårt hjerte, godhet og latter.

Vi favner kjærlighet fra Gud.

Vi lever i forvandlingens spor.

BARN OG UNGDOM

De springer i gatene, skråler og skriker.

Barn og ungdom har overflod.

De som er sorte formørker verden.

De som er hvite må betale alt.

De har jo så mye å gi.

Horder av menn fra en annen verden

Stuper inn i vårt fedreland.

Hva vil de, hva gjør de?

De henger med hode, og liker å stjele.

De kjenner ikke Gud.

Barn og ungdom blir dratt mot stupet.

De har ikke ansvar, de har ikke ro.

Hvileløst går de i mørke gater.

De søker en fremtid – med sverd og hat.

De ønsker et sted å bo.

EKKO

Forklar ditt liv.

Det er makt i dine ord.

Alt du gjør forteller hvem du er

I himmel og på jord.

Rop: Jeg elsker! Og du vil få svar.

Fjellet gir ekko.

Her er ingen tvil.

Alt det du gjør mot de minste,

Gjør du for Gud.

Av livet vil verden få kjenne

Forskjell på natt og dag.

Visdom og sannhet skal leve i oss

Som bilder og lys.

TID

Vi har ikke tid til å leve

Inderlig, kjærlig og rett.

Vi reiser fra vuggen til graven i hast.

Vi har ikke lys på veien

Som forteller om åndens makt.

Forvandlingen skjer for den fromme

I håp og tro.

Alle skal gjennom en flammende ild

Og renses i blod.

De andre reiser med tiden

Og graver sin egen grav.

Men engelen tar med seg barnet

Og gir det en hellig krans.

Når tidens mål er kommet,

Må alle forlate vår jord.

Den som har lys over livet

Blir løftet på Herrens ord.

ELDES

Vi eldes som trær i skogen.

Vi lever, og beveger oss i tidens uendelige rom.

Steiner og fjell forgår.

Ilden smelter jorden,

Og vi får en ny vår.

Gamle blir som barn igjen.

Vi har ingenting å angre.

Vi blir ledet av stjernen fra øst – til Jerusalem.

Alle mennesker skal finne sine røtter,

Og bo i Herrens hus til evig tid.