LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del7 – Sigve Lauvaas

"Veien i lyset". -Ill.foto.

ENSOM

Jeg er ensom – som et fjell,

Som et lys på Melkeveien.

Ingen stanser opp ved døren min.

Jeg er en øy som driver tungt i bølger.

Jeg er født til ensomhet.

Ditt ord er dog en trøst for meg.

Jeg er et fjell som rager høyt,

Og møter motbør, vær fra vest:

Storm og snø, sludd, og stadig regn.

Hele livet er en vinter i frost og kulde.

Bare månen holder meg våken nå.

Jeg ser tegn i himmellyset.

BAUTA

Ordene er bauta for storhet,

En urokkelig grunn for spir.

Alfa og omega er skjønnhet,

Men skjønnhet har også en pris.

Skriften og talen forener

Folk over alle hav.

Der keiseren sitter i solen,

Går fattigfolk mot sin grav.

Lykken og håpet skal leve

I ordet som skaper lys.

Hvert menneskebarn er bauta,

Et brev, og et eventyr.

BARN

Hvert barn er en perle,

Musikk til et stort orkester.

Hvert barn er en spire til en skog

Som skal dekke hele verden.

Velsignet er barnet i kjærlighet

Som åpner vårt hjerte for Gud.

Det speiler hans ansikt, og lyser fred

For alt som er skapt på jord.

Seeren ser en himmel i speil,

Og ordenes sluser er åpne.

Nå høres fra oven en mild basun:

Se, barnet skal lyse fra støvet.

En stjerne blir tent på himmelen

Hver gang et barn blir født.

Da synger engelen Davids ord

Til visdom fra slekt til slekt. 

TILBAKE

Tilbake til lyset.

Min venn har komt hjem.

Lyset skinner i stuen nå,

Og englene synger for alle små.

Lyset forvandler verden.

Hender og øyner lyser mot deg

Som sitter i støvet og slumrer.

Lyset er som en gammel venn.

Den kommer, - og går når det kvelder.

Tilbake er lyset og skinner vår vei.

Mot evighet lyser ordet.

Tal, mine brødre. Tal himmelen hjem

Når vårsolen gyller min panne.

STADIG

Stadig møtes vi med hud og hår.

Vi ser hverandre på hjørne.

Vi hører pusten av den som spør:

Hvor langt på dag er vi kommet?

Vi holder pauser og synker litt

Før vårens veldige krefter glir ut

Og favner alle som lever.

Vi trøster hverandre så langt vi kan

Og møter den kalde stormen.

Men solen kommer tilbake i hast

Med skjønnhetens lys i hagen.

Velkommen snøklokke, hvitveis, du

Som åpner døren for mørket.

Vår evige sol gir oss liv på ny.

Velkommen med blomster til barnet.

MELLOM OSS

Mellom oss er alt mulig,

Mellom oss er blåbærlyng og rosetrær.

Høyt på fjellet maler solen, gullet,

Og hagen vår gir frukt til rette tid.

Mellom oss skal landet snart se vårtegn

Pyntet ømt av frø og spirer fra i fjor.

Blomst i blomst skal fylle våre hjerter.

Mellom oss er hagen blitt en kraftstasjon

Av kjærlighet og vennskap, latter.

Gud velsigne barnet, far og mor.

Det evige skal aldri dø. Lyset.

TAL

Tal meg frem i lyset.

I dette element skal verden bli et lys

For hele jorden.

Jeg hører skrik,

Men lyset kommer til,

Og dødens hånd er ikke mer.

Det tennes lys imellom oss.

Og hvert et barn skal lyse

Som Guds ansikt.

Tal meg frem, og skjul meg ikke mer.

Tal meg frem som sol etter regn,

Som vår etter vinterdvale.

KRAFT

Det gløder i kraft,

Og kraften maler jorden vår.

Vi fødes, forvandles,

Går ut med en klang av seier.

Som lam og kje

Skal vi vie vårt liv til verden,

Som nådeløs stuper imot oss

Og vekker vår angst.

Det er kraften som veier og måler

Og kjenner vår innerste krok.

Vi vekkes av søvn, og lever

I lyset, i kraften, i nådens evige vår.

REIS DEG

Vi som skulle reise oss, er stille,

Og skjelver i møte med sannheten

Om det hellige kors.

Se, skatten i ordet, i barnet

Som nettopp er født.

Her er det evige rike, en fargeglad krans

Av blomster som pryder vår hage.

Her er vårt hjerte som lytter

Den hellige røst.

Reis deg fra støvet.

Se deg i speilet, og kom.

Bli ikke boende i Jammerdalen

Når Herren kommer til oss.

Reis deg en sommer med hender og føtter.

Vi nærmer oss stupet i dag.

Tiden er klippet i stykker,

Og mange går under i stormen

Med rasende nøkler på slep.

DET SOM SKJER

Med et blikk ser vi det som skjer,

Og vi er like glade.

Blinde ser, og alle ser at jorden brenner.

Vi merker skjelv på skjelv,

Og noen engster seg for morgendagen.

Jeg treffer folk på reisefot med dyre smykker

Og gullbelagte biler.

Det skjer en rå forakt for sannheten,

Som holder jorden sammen.

De dyrker selv sin fiende, og stormer frem,

Mens blinde ser, og lamme går

Der frihetsklokker kimer.

Kanskje kommer Den levende,

Og alle får hjerteslag.

Det som skjer det skjer, utenfor vår egen dør,

Og dypest sett i vårt indre.

Jeg hører tiden rasler, og noen banker på.

Det er høst i livet.

LYSET KOMMER

Lyset kommer tilbake.

Vær snar, og ta imot.

Men, en dag slukkes alle lamper,

Og vi er i ytterste nød.

Ikke et blad på jorden kan leve

Uten lys og brød.

Isen vil smelte i havet

Og presse oss mot en fremmed kyst.

Men sjelen skal leve evig

Der lyset kommer inn.

Ta meg i hånden, kjære.

Jeg kan ikke se veien nå.

Men når lyset kommer tilbake,

Vil jeg alltid være der.