 |
| Richard Larssen-Ill. |
31.
HER
Dette
er mitt liv
Mellom
høye fjell
Og
stjerneblomster.
Men
snart skyer det til
Og
regnet styrter ned.
Det
fosser i juvet
Som
fra en hel verden.
Mellom
det våte lauvet
Rusler
jeg av sted til en oase
Hvor
husene står tett
Og
menneskene er fremmede,
Som
i Noahs dager:
De
tror ikke på under.
Jeg
vasker meg i regnet
Og
går helgekledd
Gjennom
byen,
Som
er blitt mitt tilholdssted
Før
avreise.
Her
treffer jeg folk i undergangen,
Og
snakker om livet
Som
raser som et hurtigtog,
Til
alt dreier seg om kraft og lys
I
himmelrommet.
Nå
skyer det til igjen
Og
leddbussen snirkler oppover
Mens
jeg kryper til køys
Med
musikk fra en lang dag
Under
høye skyskrapere.
STILLHET
Gi
meg stillhet
Så
jeg kan høre det stille ropet
Fra
fjell og steiner, fra ur og hei.
La
stillheten få rom i mitt indre,
Så
jeg kan flytte inn og bli boende.
La
stillheten vekke min sjel
Så
jeg kan puste fritt, og være meg selv
Med
en tydelig stemme.
32.
MORGENDIS
Jeg
vil stige i morgendis
Og
være en fugl over grønn åker.
Over
myrer og skogholt vil jeg vandre
Til
lyshimmelen favner meg
Og
all naturen blir til et stort orkester.
Morgendisen
dekker over mystiske bilder,
Og
klynger seg til jorden
Som
en nedbrutt og sønderknust mann,
Før
solen kommer og løfter disen
Bort
i den endeløse skogen.
Du
er et teppe som stiger og synker,
Og
pryder landskapet med små perler
Som
glir inn i luftslottet, - og blir borte
Som
dugg for solen, og føder nytt liv
I
alle slekters morgendis.
LIV
IGJEN
Når
spiren våkner, og underet skjer,
Har
jeg lyst å favne deg.
Jeg
bøyer meg i takknemmelighet
Og
roper til Gud.
Jeg
må synge ditt navn
Og
løfte armene som en spire.
Mitt
hjerte må våkne, så jeg kan se klart:
Mysteriet,
skapelsen.
-
Vær
meg nådig Gud. Jeg er en syndig mann.
Du
har gitt meg livet,
Så
jeg kan kjenne din veldige kraft.
Du
er lyset fra evighet.
I
dine vinger er jeg trygg. Livet kommer igjen.
En
ny vår velter inn over oss hver dag.
Hvert
sekund er en påminnelse om tiden
Som
ringer i bjellene.
33.
INGEN
VISSHET
Vi
har ingen visshet om morgendagen.
Mitt
liv kan bli kort eller langt.
Jeg
har gått over mange broer,
Flydd
over mange fjell.
Nå
er jeg her,
Og
jeg er viss på
At
jeg ikke er den samme i dag
Som
i går.
Mens
tiden forvinner, stormer jeg frem.
Det
er bare jorden som går i sirkel.
Eller
kanskje hele verden dreier seg rundt
Sin
egne akse.
Menneskene
blir dreid på en skive
Og
formet som en leirklump
I
pottemakerens verksted.
Det
dreier seg om å være medgjørlig
Og
kjenne åndens kraft.
Vi
sees snart i visshet
Om
at det finnes en dypere mening med alt.
Skaperen
har satt signatur i landskapet.
Der
er vi nå, i endeløs taushet,
I
mangel på noter.
FJELL
Jeg
ser fjell så langt øye ser.
Fjell
på fjell, helt til horisonten bryter
I
det blågrå havet,
Der
stemmen løftes
I
henrykkelse over himmelstjerner.
Jeg
ser elven svulmer og fosser i havet.
Bare
fjellene står igjen
Som
bauta over skapelsen.
De
er ruvende tegn fra gammel tid,
Og
vitner om et hellig håp.
Jeg
kan klatre i fjell, og nå toppen.
Jeg
kan beundre ulike fjellandskap.
Men
fjellets storhet er høyere enn alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar