onsdag 29. mars 2017

VÅR FLYKTIGE TID Poesi 2016/4 – Del3 - Sigve Lauvaas


Ill.foto2



ANSIKT

Ansikt møter ansikt,
Speil møter speil.
Som mennesker møter hverandre,
Snakker vi om været.
Vi spiser dager og netter,
Og surrer som bier og humler
Til vi sover.

Ansiktet åpner seg stille,
Og tungen taler merkelige ord
Om å overleve vinteren.
Syner vekker oss, drømmer
Gir oss håp om en ny tid.

Ansikt gir sjelene ånd i fortrolighet
Til mennesker rundt oss.
Vi er ikke aleine, det summer
Til kvelden kommer,
Og vi har mistet språket.
Da ser vi Gud.


FUGL

Var jeg en fugl, ville jeg finne deg.
Dine fotspor er ikke langt bort.
Jeg kjenner duften av dine klær, din hud.
Hele livet flyr jeg for å se og lytte.
Jeg søker det umulige.

En dag er du tilbake. Jeg venter,
Og har ventet i snart hundre år.
Ditt ansikt er frodig som før.
Du stråler av ekte lin, diamant og gull.
En engel er du blant venner.
Kjærligheten bor i ditt hjerte.
Jeg stryker ditt hår og kysser din panne.
Du løfter meg, og jeg flyr.


TID

Vår flyktige tid
Kommer aldri igjen.
Den blir der ute et sted,
Der jorden daler.

Vår tid er på hell
Og gjør oss rastløse nå.
Vi teller dager og timer
Og glemmer å leve.

Perspektiv eller tro
Er vår arvedel.
Vi strekker oss for å se.

Vi opplever verden
Som en mektig klode
Som mangler fred.

Bare i ordet er tiden vår.
Der kan vi lande og leve.
Tiden har anker i vår sjel,
Og ånden styrer vår tunge.

Reis deg i solens skjønne drakt
Og fyll ditt hjerte med glede.
Alt som er visdom, ånd og makt
Skal stråle av kjærlighet.


STILLE

Stille glir båten fra land,
Stille glir vi fra hverandre.
Snart er alle mennesker på vei
Som tømmerstokker.
Vårt liv er som lauv og strå,
Og skyggen skjuler vårt ansikt.
Men en dag er vi forvandlet
Til en levende fisk – i en gåte.


STEMMER

Stemmene surrer i skogen.
Langt borte hører jeg noen le.
Jeg bøyer meg under trærne
Og hviler.

Jeg lytter i søvnen etter stemmer
Fra en fjern fortid.
Alle mennesker jeg har møtt
Åpner sitt ansikt – og smiler.

Stemmene fører meg tilbake til lyset
I barndommens rike.
Insektene surrer, fuglene kvitrer,
Og blomstene åpner sin munn.

Jeg hører lauvets stemme,
Og stemmen til min beste venn.
Jeg ser den ene i sommerkjole,
Og ansiktet er en drøm.

Stemmer hører jeg hele livet.
Aldri blir jeg mett av å lytte og se.
Mitt hjerte er fylt av stemmer.
Og øverst troner den ene i kjærlighet.


GRØNT

Vårens grønne skjær
Spiller på mange strenger.
Tenk på de dryppende hjerter,
Syrin og tulipan.

Skal vi danse, sier lyngen.
Og høstens frukt lyser for alle.
Vi har grønne fingrer i hagen,
Og favner livet med sang.


LYS

Lyset kom til alle.
Fjellet lyser i blått.
Vi kommer fra en annen årstid,
Og havet flør,
Og himmelen lyser i fortrolighet.

Alle skulle lyse for hverandre,
Være et lys i den tiden vi lever.
Om vi sover eller er våkne,
Skal vi lyse for slekt og venner, for alle.

Trær skal lyse.
Når lyset skinner i vår verden,
Må alt som er liv åpne sine dører
Og smile, og lyse av sitt indre hjerte.

Om årstider skifter, er lyset vår venn.
Det gir styrke og håp i mørket,
Og er et ansikt som stråler kjærlighet
Fra himmelen, som luft, lys og ånd.


ENGLER

Du tror du mangler engler,
Så vet du at engler fins.
To ved din høyre side, og to
Ved ditt venstre kinn.

Engler holder oss sammen
Og vokter vår fot hver dag.
Alt som er engler i verden
Er tjenere i Guds hær.

Det er ingen grunn å klage
På manglende englevakt.
Den som gir, skal få smake
Kraften av himmelprakt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar