DREIERI poesi 26/13 (Kp7) * Av Sigve Lauvaas

Richard Larssen-Ill.

27.

VÆRET

Det dreier seg om høytrykk og lavtrykk.

Alt blir satt i system, i et mønster.

Meteorologene gir melding om værobservasjoner,

Og vi sitter i stuen og følger med på kartet.

Om det blir torden og lyn, må vi trekke ut kontakten.

Det gjelder å være i hus når det skjer.

Lavtrykk over byen kan gi store ettervirkninger

Og vi må se etter fluktruter.

Men livet må gå videre, hjulene må gå

Dag og natt, vinter og sommer.

Vi må bare ta imot, og være glade til.

Det er godt vi har været å rette oss etter.

Noen sier at tiden er mer stabil.

Men alder og år er ulikt fordelt i befolkningen.

Og noen blir tatt bort ganske unge.

Uforståelig er tiden, og uforståelig er været.

Om natten kan vi drømme om sommer,

Og så våkne i regn og snøslaps, eller storm.

Været trykker oss til seg, og ruller over jorden

Som en skurtresker, – og vi er alene igjen.

ORD LYSER

Ord trenger et rent hjerte, og rene hender.

Skal jeg skrive brev til en venn, må hendene være rene.

Ordene vil være tydelige. De skal lyse imot oss

Som blomster og barn.

Og rommet jeg sitter i må være rent.

Jeg vasker ofte, og tørker støv.

Og gradestokken bør ikke være over tretti.

Det er viktig å ha orden.

Bokstavene har et system,

Og ordene kommer i et mønster.

Kanskje de skal bli til noe stort i mine hender?

Jeg strever med et dikt om å gjenkjenne

Den vi er mest glad i.

Det er en sporlek fra begynnelsen.

28.

TID

Morningen kommer imot meg

Og rører ved meg

Med røkelse og frost.

Tiden forfaller ikke

Som mennesker og dyr.

Denne morgningen kommer alene

Og gir meg noen spørsmål

Om grenser og meter over havet.

Men lyset følger i sporet

Og farger himmelen i gull.

Tiden er en dronning

Som har all makt over alle

Som strever med søvn og forkjølelse.

Den kommer med fødselen

Og er som en livvakt gjennom alle år

Til vi sitter igjen alene.

ORD

Ordene kommer med lyset

Og legger seg varlig i tankeveven.

De kommer i hurtig tempo

Og fosser frem.

Ordene bygger seg opp som skyer

Og lukker seg inn i oss.

Som et barn kommer de til sin mor.

Ord er som lauv om høsten.

De fyker med vinden og blir borte.

Men om våren kommer nytt lauv

Som får gjort sin gjerning

Så lenge de lever.

En kan ikke lukke ordene ute.

Sine egne barn kan en ikke lukke ute.

Vi skal løfte dem frem.

Sånn er livet, sånn er budskapet:

At vi elsker, for han elsket oss.

Fra begynnelsen.

29.

FLYTTE

Det dreier seg om mennesker

Som flytter hjemmefra.

De flytter bort fra sitt eget

Og står alene igjen.

De flytter til en annen by, for en tid,

Og søker hjem, som fremmede.

Alt er dreid rundt.

Og når de er ferdige med studiene,

Kan de ikke klare mer,

Og tar ut på lange reiser

Med restplassbillett.

Det gjelder om å finne seg selv.

Så finner de nok tilbake en gang

Med fortellinger og spørsmål

Om nye hus med alt.

HYTTE

Jeg har en hytte

Og reiser dit iblant med hunden,

Så den får lufte seg litt.

Jeg tar det som en tur

Mens veien er tørr

Og kan reise uten piggdekk.

Jeg reiser til hytten helst i juli,

Og har med mat,

Så jeg slipper å stresse.

Det er nok å ta seg til i hytten.

Når kvelden kommer

Må jeg tenne lysene

Og roe ned med litt kaffe.

Det er jo ikke ofte jeg er

I så enkle forhold.

Men hytten har sin skjerm,

Og hunden trives i hagen her.

Der er så mye lukter.

Men jeg har nok med å holde i bandet,

Så jeg slipper å bli alene.

30.

SKRIVER

Jeg skriver litt.

Toget har nettopp passert,

Og stjernene er døde,

Havet er salt, og himmelen gråter

Fra mørke skyer.

Begravelse? Ja, begravelse

Uten lys, uten klokker.

Jeg skriver om å vugge seg i søvn,

Tenker på havet.

Å være i en båt som ruller,

Blir en vane.

Sjøfolk kan fortelle om det.

Jeg skriver om nettene

Som ble så korte

At de ble til en mørk tråd.

Pikene flettet håret,

Noen strikket

Før fakkelbæreren kom

Med pomp og stil.

Jeg skriver om livet som dreier

Bort fra vår tid

Til en annen verden.

Her sitter folk i kø for å  få jobb,

Og de som kan få jobb

Vil ikke arbeide.

Sånn er livet, og historien gjentar seg,

Men alle kommer i mål.

BYEN

Jeg kan ikke si farvel til storbyen,

Den lærte meg trikken,

Og jeg måtte alltid låse dørene.

Sikkerheten ute og inne

Måtte repeteres.

Tiggere og tyver plyndret,

Men jeg overlevde

Og sitter i dag som direktør

I en leketøysbutikk,

Og elsker barn.