DREIERI poesi 26/13 (Kp6) * Av Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

22.

HØST

Du skal ikke glemme høsten

Som kommer med bronseblader.

Og vinden i havet roper

Med ekko i fjell og fjord.

Trærne svaier med greiner

Som danser med våkne skuldre.

Og jorden blenker i lykter

Fra himmelhøye fyr.

Og skogen spraker i farger

Og vinker til alle som kommer.

De skjønner nok det er høsten

Og spiller på gamle strenger.

VÅR

Når snøen smelter i fjellet

Og fossen stuper mot havet,

Da springer lam og killing

Med bjellesau og geit.

Og solen stiger med glødende ild

Og vekker jorden til liv.

Og den som møter sin elskede

Er ikke ensom mer.

Og vinteren gjemmer sitt kalde horn

Og vinker fra Glitretinden.

”Kom ikke med snø i april,

Men festkledde tre og blomster”.

Og lyngen nikker med klokkeklang,

Og barna danser tango.

Latteren springer i bekk og elv

Og takker for alt i livet.

23.

VINTER

Himmelen ligger stille

Over bakker og fjell. Dalen er kald

Som et vinterslott,

Og lyset kommer fra en stjerne.

Det rimer over tak og eng.

Markene er hvite,

Men himmelen glitrer i krystall

Og kongelige perler.

Frosten kommer til oss en natt

Og puster i snø fra havet.

Stormen uler i hus og fjell,

Og båtene søker redning.

Stille rir stormen en dag eller to,

Så er det rimfrost og måne.

De elskede møtes til vinterfest

Og kysser så snøen tiner.

GRAN

Det er mange graner i skogen vår,

Og veier til hel verden.

De grønne lyshorn skjelver,

Og skyggene legger seg bak

Som skulpturer i snøen.

Tusen grantre stikker opp

Som fingertupper

Og nikker og neier til hele verden.

Det er granskogen som bygger

Huset ditt.

Grantrærne er ikke bekymret

For morgendagen.

De står og lyser til tiden er inne

Og skogsmannen kommer

Med sine skarpe klør.

Skogen puster sammen med oss,

Så vi har noe å tenke på

Når skogen synger.

24.

TID

Når vi stopper,

Stopper tiden.

Når bladene faller av treet,

Blir det helt stille.

Når vi dreier oss bort fra lyset,

Kommer mørket,

Og tiden slipper taket

Til en kjær venn.

ORD

De unevnelige ordene

Som vi føler, men ikke kan si,

Hjelper oss i sorg og glede

Til å ta de beste valg.

Ord er ikke for store eller for små.

Men vi må lete etter de rette ordene

Som kan bygge vår fremtid

I det unevnelige livet.

EN GÅTE

Ordene er nøkkel til noe vi vet

Som skal bli noe mer

Hver dag i livet.

Visdommen bygges opp fra grunnen

Og løfter oss til et høyere nivå,

Der vi kan gå ut og inn av dører

Til vakre rom

Der alle vet hvem vi er.

FOLK

Det virkelige folket og de virkelige ordene

Hører sammen i lyset.

Tankene holder ingenting skjult.

Følelsene skaper mennesker

Som påvirker tidens underfulle kraft.

25.

TAKK

Jeg takker for ordene

Og for barndommens åkerland.

Jeg takker for drømmen

Som har gitt meg større kunnskap

Om barmhjertighet.

Visdommen rekker ut sin hånd

Til fattige og rike.

Og jeg ber om de rette ordene

Som forvandler og skaper

En ny virkelighet.

Jeg takker for jord og himmel.

Skapelsen er Guds verk. Og tiden

Som holder oss i sin favn

Som et diebarn, og fyller oss med liv

I kjærlighetens lys.

JEG HAR SETT

Jeg har sett alle skogens blomster

Og alle skogens trær.

Jeg har hørt sangen ”Om å leve”

Som et lys på jorden.

Jeg har sett en himmel med stjerner,

Og engler i rommet.

Alt er en gåte for store og små,

Men Gud har en plan.

Jeg har sett båter på havet

Med kurs for Amerika.

Mens fly sprenger grenser

Til stillhet og ettertanke

Har vi nøkkelen til evig liv.

Jeg har sett tiden fly bort

Som fugler fra rede.

Ingen drømmer kan erstatte tid.

Snart skal også jeg dra.

Hva er da tid, annet enn en plattform

Til nye reiser.

26.

ORD

Ord lyver ikke, selv om de blir sagt

Uten tanke på mottaker.

Ord søker mening

Og kommer til oss som nærværende

Glimt av sol og stjerner.

Ord kommer igjen og igjen og spres

Som lyset spres over hele jorden.

De er ikke halvhjertede,

Som mennesker kan være,

Men ekte som vann og brød.

Konstant nedbør av ord

Gir en overfladisk pust,

Og meldingene kan føre til blindhet

Og uro i sjelen.

I begynnelsen kom ordene 

Som lys fra klar himmel,

Og favnet alle mennesker.

I dag blir vi rastløse av mange ord

Og må søke tilflukt i hytter

Og avgjemte huler i ødemarken.

Men ordene gjør sin gjerning,

Og er oss til hjelp

For å løse gåten og mysteriet

Om våre innerste tanker.

LIVET

Livet er en måte å bevege seg på.

Selv om himmelen er tåkete,

Kan vi finne trøst i livet.

Livet folder seg ut i stillhet

Og reiser oss fra støvet.

Gjennom livet kan vi se en ny dag

Og kjenne veien.

Selv om klokken går

Og livet raser på stiene,

Har vi utsikt til virkeligheten og målet.