LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del2 – Sigve Lauvaas

Havstrand i lys-Ill.

SOLEN

Solen går aldri ned

Der jeg bor.

Jeg har sol i alle rom.

Travle mennesker utenfor

Nikker og ler.

Lyset forvandler verden,

Og menneskene blir guddommelige.

Solen kommer til oss med sitt slør

Og synger en uhørt stemme.

Det er et mysterium

Å kjenne solen på innsiden.

Den er som en gyllen ring,

En tone fra sjelens dyp.

Treet strekker seg i solen

Som mennesker og blomster.

Men livet er kort,

Og vi trenger jern for å overleve.

Solen gir vitalitet og styrke til kroppen,

Og rår over det skrøpelige kjødet

Som en konge rår over sitt land.

Vi er underlagt solen,

Som maler jorden med hellig signatur.

LIVET

Livet varer til vi kneler

Og dør i nåde.

Vi vet egentlig ikke hva himmel er,

Men lever i tro og håp.

Vi legger oss ned i graset

Og ser lyset fra oven

Som en hellig sirkel som fanger oss.

Vi er omsluttet av lys.

BLOMST

Vi skal ikke forakte en blomst.

Alle mennesker har en spire til liv.

Ornamentet er forskjellig,

Men livsgnisten kommer fra den samme kilden

Som skapte Adam og Eva.

Vi er svake, og forbundet med veien.

Blomsten viser oss selvoppgivelse.

Den er underlagt vær og vind,

Og gleder seg i lyset.

Alt som vokser er et kart for våre grenser.

Der blomster gror er mennesker

Som drikker av kilden.

De har hørt om Edens hage og paradis.

VENNER

Hva sier jeg til mine venner?

At lyset kommer igjen og igjen er et refreng,

Og solen svinger med årstid og breddegrad.

Kalde timer blir til varme.

Når solen står opp – blir det lyst,

Og verden kan forenes.

En skyggefull venn skaper usikkerhet.

La oss ikke skremme sjelen,

Men ta imot lysets gaver med takk.

Stort er det å føle seg frisk og våken.

Vi kjenner, smaker, føler og ser at solen åpner dører,

Så vi kan komme ut og møte hverandre.

Vi trenger fellesskap for å overleve.

Jeg glemmer ikke mine venner.

Ordet lyser veien til deres bolig.

Jeg tar med blomster og gull til en fest.

Vi skal glede hverandre i kjærlighet under stjerner

Som vekker oss til musikk – hele veien.

DAGEN

Hele dagen er rund.

Den beveger seg i bane rundt solen.

Travle mennesker beveger seg

Som stjerner, sol og måne.

Travle byer over hele verden roper

Etter mer luft, mer av alt.

Og dagen gir og gir som en mor

Til enden er nådd, og barnet må sove.

Dagen klarner tanken.

Den venter på oss ved stammen

Av det store livstreet, visdommens tre.

Her kan vi sette bo før natten kommer.

HUSET

Sett fra deg hakke og spade,

Og bli med inn i huset.

Teen venter. Utsikten til verden er klar,

Men regnet kommer mot kvelden.

Avlingen er i hus, og barna roper etter mat

På andre siden av kloden.

Eple til adam gav ikke visdom til alle.

Ordet har ikke nådd frem.

La oss lade batteriene i huset,

La oss hvile i fred under palmer og sol.

De norske fjell er en mektig borg.

Sahara venter på vann, og ingen hører.                                               

Og engelen åpner dører for alle.

Når tiden er inne, skal Israel få sin rett.

Huset skal være åpent for lyset og ordet,

Så hele verden kan bli frelst en dag.

  

ÅPEN DØR

I dag vil jeg åpne døren

Og sette vinduene på gap.

Jeg vil lytte til fuglene, og vinden

Som suser i grønne trær.

Jeg vil pusse mitt glass i solen,

Og tørke mine nye klær.

Og døren er åpen for alle

Som kommer med kjærlighet.

Freden skal vare i landet,

Og bygge våre hjerter og sinn.

Jeg åpner en dør for solen

Og lytter til barna som leker i parken.

STUEN

Stuen er pyntet til fest.

Kom inn, kjære venner, i solen.

Finn noen å snakke med om alt

Som henger i skap og hyller.

Skål for den søte morgen.

Hils hver en sjel med jubel og sang.

Våkne fra mørke og tåke.

Kom inn i min stue med fred i hjertet,

Og lytt til stemmer i rommet.

En engel har vært her før,

Og en engel kommer igjen.

Du skal drikke ditt glass for de andre

Som ikke hørte ropet.

Se etter noen som gråter,

Og løft de som faller til jord.

Alle skal opp mot en evig himmel.

Vær nådig mot søsken i alle land.

Gi visdom til din fattige bror.

FYLL MEG

Fyll meg, fyll meg med lys.

Gi meg kraft til å leve

Igjen og igjen.

Åpne mine øyne, gi fred i mitt sinn.

Vær nær meg, vær nær meg.

Rekk meg hånden din.

Løft meg fra bølgedalen.

Gi av din nåde.

Fyll meg med kraft.

Løft meg i ordet mot skyer.

Fyll meg med ånd

Så jeg lærer ditt navn.

Fyll meg med fred fra det høye.

Fyll meg med levende vann

Fra ditt mektige ord.

Det åpner min sjel og mitt øye.

Jeg ser lyset,

Det himmelske lys

Lyset er livet for alle.

BARN

Mennesket er en åpen avis.

Det som skjer det skjer.

Våre tanker og drømmer glir bort,

Og tidens hjul ruller forbi vår dør.

Barnet er første side,

Nøkkelen til alt som kommer.

Årene er lauv i vinden

Som seiler som sol og måne.

Ingenting, ingenting åpner seg

Uten lys og vann, uten kjærlighet.

Vårens blomster jubler, og visner,

Men kommer igjen og igjen.

FORANDRING

Lyset forandrer min sjel.

Det er enkelt å tro.

Jeg kjenner meg trygg i ditt hellige ord.

Jeg kjenner meg rik i din nåde.

Reisen begynner ved morgengry

Og slutter når stjernene blinker.

Vi dveler ved foten av Sions fjell,

Og himmelens Gud sier velkommen hjem.

Vær hilset i hus og hytter.

Der byder en stemme i denne natt,

Før lyset forandrer verden.

Stig frem til Guds alter, gi livet i kveld

Til han som er livets vokter.

Nye muligheter ligger åpent for deg.

Ditt liv er i Herrens hender.

Du vokser fra dypet til skyhøye spir.

Det kimer til fest i en annen tid.

Du synger i himmelkoret. 

VOKSE

Når vi vokser forandrer vi oss.

Kraften hjelper oss til å se hvem vi er.

Og aldri blir vi den samme igjen.

Vi går i dypet og mot høyden.

Vi kjenner ikke veien, men vi går allikevel.

Og forvandlingen skjer.

Den vakreste tiden - er vårens brus.

Skapelsen ligger gjemt i ordet.

Se blomsten smiler. Det er som en venn.

Du vokser når sollyset blinker,

Og du kjenner varmen.

 

Ill-foto