LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del8 – Sigve Lauvaas

Korn i sol. Ill.foto.

ORD

Ingen kan tvinge meg

Til å ta ordet i munnen.

Krefter kan holde meg fast,

Men ingen kan skjule mitt ansikt,

Uten Gud vil det.

Ord er som stjerner, som sandkorn,

Som frø i en uendelig vind

Som feier over jorden.

Og ordet er som ild på mine lepper,

Og ansiktet lyser.

Den som har sannhet og visdom i sitt hjerte,

Skal aldri feile på veien.

Ordet lyser som øyner fra hav til hei

Og holder oss fast i grunnfjellet,

Som er ordet fra Guds munn.

FANGE

Er du fange, eller fri?

Er hånden og foten ren?

Så kom til meg.

Kjærligheten er sterkere enn døden.

En fange som har fått frihet,

Har et hjerte i brann for de glemte

Bak tykke murer.

Men, der morgensolen lyser som gull

Er fangen vår venn.

MORGEN

Hver morgen strekker halsen ut

Og venter på meg, og på deg.

Vi løfter hånden og vinker:

Velkommen, velkommen hjem.

Hver kveld bøyer hodet mot støvet

Og synger en vise om fred.

Sov trygt når drømmene kommer

Du seiler på en himmelsky.

Hver morgen ringer en bjelle.

Drømmen er fanget og gjemt.

Nå hilser en morgen med sommer,

Og hagene bugner av blomst.

STJERNER

Stjerner er strødd på jorden.

Små ord fyller hjertet med glød.

Det klinger en klokke fra fjellet.

Det lyser av kjærlighet.

Stjernene seiler i rommet.

Som skip går de fra havn til havn.

I livet møter jeg stjerner

Som barnet i Betlehem.

DAGEN

Dette er dagen din,

Og bruk den så lenge du kan.

Snart blir vi ført i en kiste

Over grensen.

Dagen spiller for deg,

Og lyset skal tolke ditt navn:

Er du ren, er du god?

Ditt ansikt er et bilde av Gud.

Dagen åpner ditt øye.

Se hva du ser i speilet i dag.

Hver dag er en gave, bror.

Og alle skal få.

  

ØYNER

Med tårevåte øyner

Sirkler jeg rundt i byen.

Jeg bøyer mitt hode mot graven.

Albert Einstein er død.

Pascal er igjen på høyden.

Salomos visdom ser Gud.

Som et lys skinner i mørke,

Er ordet et mysterium.

Mine øyner ser, men er sløvet

Av ånden som herjer i dag.

Jeg vandrer i verden den vide,

Som fremmed i nykjøpte klær.

Jeg løfter mitt hode i dalen.

Og priser min Herre som ser.

Med ordet følger jeg veien,

Mot Jerusalem, Davids by.

Jeg sirkler i byen en morgen

Med stjerner, måne og sol.

De bøyer seg ned i støvet.

Et barn er født oss til jord.

Vær ikke engstelig, kjære.

Lyset skal ta mørket bort.

All jorden skal prise vår Herre.

Vær hilset, - skaper og bror.

KJÆRLIGHET

Jeg reiser for å møte kjærlighet.

Hvor lenge må jeg reise nå?

Et sted der ute er våren.

Jeg ser etter blomster og frø.

Hele livet vil jeg møte din kjærlighet.

Jeg gir deg alt, som en gave.

Det er lenge siden muren ble høy.

Men nå skal den rives ned.

Jeg møter deg hvor som helst i dag,

Og ber deg om evig fred.

Alt som du gav meg, er en skatt.

Du er fra evighet til evighet.

TENK

Tenk å få leve

I denne tiden vi har.

Rundt oss blåser vinden.

Vi kappes om å se

Når det blir lyst, blir dag.

Gud metter de små,

Og de tørste får vann.

Tenk å få oppleve fred

I hjerte og sinn,

Kjenne seg elsket av andre.

Vi lever i en bølge av kjærlighet

På en fargerik jord.

Tenk på ordet som skaper,

Og skaper igjen.

Vi er de levende steiner

Som skal bygge huset.

Vårt liv er en port til Jerusalem.

La oss gå inn i kveld.

ENDELIG

Endelig er bygget ferdig,

Og vi kan hvile ut.

Endelig er det håp i mørket.

Forvandlingen er skjedd.

Vi løfter vårt hode, og ser

Den levende Gud.

Generasjoner før oss har talt,

Og vi hører fotspor med sang og spill

Om Israel.

I dag er det født en frelser til jord.

Det er kongen, Emanuel.

En strøm av ånd roper navnet,

Og englene synger i kor:

Hosianna i Det høyeste!

Messias kommer til oss i dag,

Vår herre og bror!

ENDELIG

Tidlig om våren

Er jeg hjemme igjen.

Som fuglen flyr jeg over havet

Til lyset i nord.

Ordene våkner som lauv.

De rekker sine hender ut,

Og gir oss lys og liv til en ny dag.

Forvandlingen skjer i oss

Når våren kommer.

Tal med de utslitte ord,

Og forny ditt hellige tempel.

La oss spre glede og fred,

Velsigne våre søsken,

Så ikke lyset forsvinner på jord.

DRYPP

Det drypper på grønt gras.

Skogen våkner til liv.

Ut gjennom porten kryper tiden.

Vi springer avkledd og venter

På frukten som skal komme.

Gjennom dagen møter vi en venn

Som gir oss alt.

Det drypper fra taket, fra fjellet.

Vi ser lys i ordet som rir vinden, som taler

Om evigheten, paradis.

Kilden er åpen, og folk fra hele verden

Kan drikke seg utørste.

Duggen blir borte i solen.

Dråper fra høyden gir kraft og trøst.

Lysets fugler finner hverandre.

Ordene bærer oss, navnet favner oss.

Vi forvandles til et bilde

Av en mektig elv. 

LIVET OG TIDEN

Som den ene dør, så dør den andre.

Menneskene har kjempet i tusen år

For å tilfredsstille sine behov og lyster.

Men alle går mot døden.

Og vi er som støv.

Men evigheten er gjemt i våre hjerter.

Alt var skjønt i sin tid.

I dag strekker vi oss etter sol og måne.

Vi vil ut av skallet, og glemmer

At vi bare er en grein på treet.

Men uten dype røtter kan vi ikke leve.

Vår tid er gjemt i legemet, som forgår.

Men alle trenger en forvandling

Og en ny vår - med skjønnhet og varme.

Alle trenger lys for å leve.

Og evigheten er gjemt i Ordet.   

Ill.foto.

   

LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del7 – Sigve Lauvaas

"Veien i lyset". -Ill.foto.

ENSOM

Jeg er ensom – som et fjell,

Som et lys på Melkeveien.

Ingen stanser opp ved døren min.

Jeg er en øy som driver tungt i bølger.

Jeg er født til ensomhet.

Ditt ord er dog en trøst for meg.

Jeg er et fjell som rager høyt,

Og møter motbør, vær fra vest:

Storm og snø, sludd, og stadig regn.

Hele livet er en vinter i frost og kulde.

Bare månen holder meg våken nå.

Jeg ser tegn i himmellyset.

BAUTA

Ordene er bauta for storhet,

En urokkelig grunn for spir.

Alfa og omega er skjønnhet,

Men skjønnhet har også en pris.

Skriften og talen forener

Folk over alle hav.

Der keiseren sitter i solen,

Går fattigfolk mot sin grav.

Lykken og håpet skal leve

I ordet som skaper lys.

Hvert menneskebarn er bauta,

Et brev, og et eventyr.

BARN

Hvert barn er en perle,

Musikk til et stort orkester.

Hvert barn er en spire til en skog

Som skal dekke hele verden.

Velsignet er barnet i kjærlighet

Som åpner vårt hjerte for Gud.

Det speiler hans ansikt, og lyser fred

For alt som er skapt på jord.

Seeren ser en himmel i speil,

Og ordenes sluser er åpne.

Nå høres fra oven en mild basun:

Se, barnet skal lyse fra støvet.

En stjerne blir tent på himmelen

Hver gang et barn blir født.

Da synger engelen Davids ord

Til visdom fra slekt til slekt. 

TILBAKE

Tilbake til lyset.

Min venn har komt hjem.

Lyset skinner i stuen nå,

Og englene synger for alle små.

Lyset forvandler verden.

Hender og øyner lyser mot deg

Som sitter i støvet og slumrer.

Lyset er som en gammel venn.

Den kommer, - og går når det kvelder.

Tilbake er lyset og skinner vår vei.

Mot evighet lyser ordet.

Tal, mine brødre. Tal himmelen hjem

Når vårsolen gyller min panne.

STADIG

Stadig møtes vi med hud og hår.

Vi ser hverandre på hjørne.

Vi hører pusten av den som spør:

Hvor langt på dag er vi kommet?

Vi holder pauser og synker litt

Før vårens veldige krefter glir ut

Og favner alle som lever.

Vi trøster hverandre så langt vi kan

Og møter den kalde stormen.

Men solen kommer tilbake i hast

Med skjønnhetens lys i hagen.

Velkommen snøklokke, hvitveis, du

Som åpner døren for mørket.

Vår evige sol gir oss liv på ny.

Velkommen med blomster til barnet.

MELLOM OSS

Mellom oss er alt mulig,

Mellom oss er blåbærlyng og rosetrær.

Høyt på fjellet maler solen, gullet,

Og hagen vår gir frukt til rette tid.

Mellom oss skal landet snart se vårtegn

Pyntet ømt av frø og spirer fra i fjor.

Blomst i blomst skal fylle våre hjerter.

Mellom oss er hagen blitt en kraftstasjon

Av kjærlighet og vennskap, latter.

Gud velsigne barnet, far og mor.

Det evige skal aldri dø. Lyset.

TAL

Tal meg frem i lyset.

I dette element skal verden bli et lys

For hele jorden.

Jeg hører skrik,

Men lyset kommer til,

Og dødens hånd er ikke mer.

Det tennes lys imellom oss.

Og hvert et barn skal lyse

Som Guds ansikt.

Tal meg frem, og skjul meg ikke mer.

Tal meg frem som sol etter regn,

Som vår etter vinterdvale.

KRAFT

Det gløder i kraft,

Og kraften maler jorden vår.

Vi fødes, forvandles,

Går ut med en klang av seier.

Som lam og kje

Skal vi vie vårt liv til verden,

Som nådeløs stuper imot oss

Og vekker vår angst.

Det er kraften som veier og måler

Og kjenner vår innerste krok.

Vi vekkes av søvn, og lever

I lyset, i kraften, i nådens evige vår.

REIS DEG

Vi som skulle reise oss, er stille,

Og skjelver i møte med sannheten

Om det hellige kors.

Se, skatten i ordet, i barnet

Som nettopp er født.

Her er det evige rike, en fargeglad krans

Av blomster som pryder vår hage.

Her er vårt hjerte som lytter

Den hellige røst.

Reis deg fra støvet.

Se deg i speilet, og kom.

Bli ikke boende i Jammerdalen

Når Herren kommer til oss.

Reis deg en sommer med hender og føtter.

Vi nærmer oss stupet i dag.

Tiden er klippet i stykker,

Og mange går under i stormen

Med rasende nøkler på slep.

DET SOM SKJER

Med et blikk ser vi det som skjer,

Og vi er like glade.

Blinde ser, og alle ser at jorden brenner.

Vi merker skjelv på skjelv,

Og noen engster seg for morgendagen.

Jeg treffer folk på reisefot med dyre smykker

Og gullbelagte biler.

Det skjer en rå forakt for sannheten,

Som holder jorden sammen.

De dyrker selv sin fiende, og stormer frem,

Mens blinde ser, og lamme går

Der frihetsklokker kimer.

Kanskje kommer Den levende,

Og alle får hjerteslag.

Det som skjer det skjer, utenfor vår egen dør,

Og dypest sett i vårt indre.

Jeg hører tiden rasler, og noen banker på.

Det er høst i livet.

LYSET KOMMER

Lyset kommer tilbake.

Vær snar, og ta imot.

Men, en dag slukkes alle lamper,

Og vi er i ytterste nød.

Ikke et blad på jorden kan leve

Uten lys og brød.

Isen vil smelte i havet

Og presse oss mot en fremmed kyst.

Men sjelen skal leve evig

Der lyset kommer inn.

Ta meg i hånden, kjære.

Jeg kan ikke se veien nå.

Men når lyset kommer tilbake,

Vil jeg alltid være der. 

LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del6 – Sigve Lauvaas

Ill.foto.

DAGENE GÅR

Dagene går.

Jeg følger min sti.

Med smålys er himmelen vakker.

Jeg samler på minner.

Jeg lever et liv

Med usigelig glede, av nåde.

Forlatt er jeg aldri. Jeg bøyer meg ned

Og høster det andre sådde.

Jeg føler meg rik

Når jeg favner din fred!

Det er lyset som holder meg våken.

BROEN

Jeg bor ved en bro,

Og går på de gamle stier.

Jeg sanker aks på åkeren din,

Og skriver vers som flyr i vind.

Evig er ordet, det skapte.

Om broen er kort eller lang,

Så er den mitt hjerte på veien.

Det er som et lys, en øy, et smil.

Den dekker over alt som jeg tapte.

Broer er mennesker

Som rekker sine hender ut.

Broer er nøkkel til kjærlighet,

Som favner, bærer og lyser.

Broer er ord og navn på vår vei.

De skaper klarhet med visdom.

Alt som er sammen for livet er stort.

Vi lever i Ordet, i nåde.

  

LYSET

Det som lyser i meg, er ordene.

Alt jeg gjør har lys over seg.

Som trær og blomster lyser mitt hjerte

Inn i en grå og mager jord.

Jeg er som månen som skinner i mørke.

Jeg lyser i verden den vide

Som et gjenskinn av far og mor.

All oppmuntring og glede jeg skaper

Åpner dagen for jubelsang.

Jeg lyser med lys fra mitt hjerte

Som fylles av hellig vann.

Å SE

Jeg ber om å se, og høre.

Jeg lytter til dine ord.

Jeg danser i lyset, og kjenner

Slektskap med englene.

Jeg ser dager og netter i kraften

Fra solens hellige ild.

Jeg fødes og dør i slekten

Og vet at jeg hører til.

Jeg er i tiden, og ser hva jeg ser.

Det er meg den største gave.

Jeg elsker å gi av min rikdom til deg

Som strever, og ønsker å leve.

HÅND

Når jeg legger mine hender ned,

Og lyset er slokket,

Ber jeg til Herren i evighet,

Skap i oss levende hjerter.

Om hånden blir svak, er Herren sterk,

Og fører meg frem til målet.

Han tilgir av nåde, og løfter min kropp

Gjennom livet, og tusenårsrike.

JEG BER

Jeg ber deg å komme tilbake.

La uro og angst gå sin vei.

All prøvelse du må smake

Gjør himmelen stor for deg.

Se, graset omkring deg vokser,

Og frø fra et tre slår rot.

All lykke skal følge til seier.

Ditt livsverk gjør himmelen stor.

Jeg ber deg å komme tilbake.

Ditt bilde skal lyse for meg.

I hjertet mitt er du en engel.

Du synger på livets vei.

HAGE

Jeg vil ikke være alene

I denne hagen nå.

En hage om kvelden er stille,

Men noe skjer hele tiden.

Under epletreet går et rådyr

Og spiser eplet mitt.

Et piggsvin følger i sporet,

Og kvelden får månegull.

En hage gråter i natten

Av dugg og himmeltårer.

Jeg hører barnelatter,

Og ungdommen seiler ut.

Hagen er stille og frodig

Og bøyer seg frem i lyset.

Der gamle og unge lever

Er hagen et paradis.

REIS

Den som reiser

Har solen med seg.

Og revyen taler til oss.

Vi reiser og opplever verden.

Vi er brikker i et levende kart.

Vi reiser i tiden.

Minutter, sekunder på havet.

Vi reiser mot en hellig strand,

Der englene synger om navnet.

Vi fødes på nytt mellom høye fjell.

Og klokkene kimer for alle.

Israel er kommet hjem.

TRANGE GATER

Vi går gjennom trange gater,

Og ser månen i vest.

Vi flykter fra byen mot fjellet

Og øyner en fredelig plett.

I trange gater er frykten stor,

Livet er bundet og låst.

Ut vil jeg, ut til en stor katedral

Av himmel og levende lys.

Avisene jamrer og skriver vår nød,

Men ingen vet hvem vi er.

Så åpner jeg porten til paradis,

Til Jerusalem, Davids by.

  

LYS I DAG

Når jeg er ferdig med siste vers

Og lyset er sloknet for meg,

Da åpner en engel sin himmelport

Og gir meg et hellige tegn.

De siste ord, som var skrevet i hast,

Gir håp for vår mørke jord.

Jeg ser lys i lys bak død og grav,

En underlig sky av lys.

VANN

Vannet flyter.

Ansikter og kropper flyter

Og gir oss en nærhet til livet.

Døden roper i mørket

Og flyter som knuste speil på havet.

Vannet er kjærtegn og vinker

Der tusen ligger nakne i sanden.

Som bruer bølger vår verden

Av menneskebrøl og latter

Til dagen gryr i øst.

Vannet er språk og bilder,

Livsgnist til alt som lever.

Jord og himmel hviler i speilet

Av kraftfulle barn

Som løfter sine hender og hilser

Takk til livet, - mor og far.

ROM

Vårt liv er et rom av gråt og latter.

Vi fødes til å dø.

Vi er som kornet – som vil skape liv.

Så forvandles vi i tid og rom

I kjærlighet.

Vi hører og ser, og følger takten.

Vi er verdifulle - som en dråpe vann,

Som en tangent, som en streng, et tre

I skogens store orkester.

ENKELT

Enkelt er havet

Som skaper min virkelighet.

Her vil jeg leve,

Innenfor dine grenser av ord.

Jeg er født til å utforske veien

Og dveler ved skapelsen din.

Her er områder som roper på regnet,

Mens andre har nok av alt.

Jeg er klar over uro i verden

Og svakhet med grenser og folk.

Men himmelen over er vakker,

Og lyset er fast som et fjell.

LYSET

Lyset finner vei til toppen,

Og går over alle fjell.

Det maler sitt gull i verden,

Og gjenoppliver døde bein.

Det gror i lyset, i stillhet,

Og fuglene bygger sitt reir.

De blinde får øyner å se med,

Og døve får hørsel igjen.

Lyset kan redde verden,

Og legger sin hånd på jord.

Menneskebarnet må smile.

Lyset forvandler brød og vin.

JEG GLIR

Jeg glir mellom det jeg ser og sier,

Og taler om løst og fast.

Jeg glir mellom drøm og tanke

Om kjærlighet, lys og vann.

Jeg glir mellom strå i sivet,

Og går mellom høye trær.

Og fjell stuper bratt fra skyer.

Jeg glir mellom dag og natt.

BREV

Her er et brev, et lys,

Et ansikt som er skinnende rent.

Her er en søyle som peker opp,

En sol og en måne.

Ordet er håp, en flamme, en bønn

Om lyset som åpner veien.

Og mørket er borte, som dugg for sol.

Brevet er barnet som kom til jord.

Velsignet er lyset og livet.

BRØD

Jeg pløyer og sår mitt åkerland,

Og brødet er nådens gave.

Jeg bor i et land med trange kår,

Med vinter og kulde, år etter år.

Tiden blinder mitt øye.

Åndelig sett er vi svake nå,

Men noen er rike med brød fra ditt bord.

Du gir oss å elske hver fattig bror

Som ber etter vann for livet.

Brød er som lyset.

Det gir oss en gnist til å leve.

Det fyller vår sjel med glede på ny,

Og velsigner barnet - med skaperkraft,

Til et evig, hellig minne.

Ill.foto.

LYSET, MIN VENN Poesi 2016/5 – Del5 – Sigve Lauvaas

Ill.foto.

MØBLERE

Vi møblerer vårt hus.

Vi møblerer vår jord.

Vår sjel forvandles i lyset.

Vi våkner som såkorn.

Som lauv går vi bort.

Det spirer og gror i vår midte.

Bak oss, og foran, har mesteren gått.

Vi hilser de andre, og smiler.

Fotspor i sanden, en vei som gir trøst.

Forvandler vårt liv til lanterner.

Vi trenger en vei med grenser og skilt

Som fører oss trygt imot målet.

Vi trenger et hus som står ferdig en dag.

I stormen tæres vårt hjerte,

Og ryggen blir bøyd.

Kraften og lyset i ordet blir malt

I korset, som er det siste.

ÅPEN

Jeg er åpen for alt,

Men lukker min dør for kulden.

La ikke ondskap prege vårt liv.

La dagen få lyse med glede.

Jeg er åpen,

Og følger din vei, din sti,

Til livets vårsol får blomstre.

Jeg legger bort alt - hat og tvil,

Og ser mot de evige høyder.

Der sangeren er, er jeg åpen for alt.

Jeg løftes i sky fra støvet.

Og matkrukken min blir aldri tom.

Den fylles hver dag av lyset.

JEG GÅR

Jeg går fra rom til rom

I et gammelt hus.

Jeg går til vinteren smelter.

Og du tar min hånd, gir kraft og mot.

Jeg lyser i stjernevalsen.

Englene synger i rommet mitt,

Og alle dører er åpne.

Ta hånd om barna som reiser ut.

Gi kraft til de gamle og svake.

Jeg går over tunet til hagen din,

Og møter meg selv på fjellet.

Her ser jeg alt fra min barndoms grind,

Et rom uten grenser i lyset.

Jeg går som barnet, og ler av alt.

Her er mitt kongerike.

Men barnet er sårbart, og vinteren spør:

Hvem har livet i døden?

HISTORIE

Det er en historie - en sommerkveld,

Og vinden blåser i skogen.

Det nattlige postbud kommer, og går.

En pakke med grønne moreller.

De unge smiler og danser i vei.

Historien kommer som perler på snor.

Alle skal oppleve, alle skal få

En fremtid i blomsterhagen.

Hver har en reise, en drakt og en stav.

Familietreet skal skrives.

Vi dyrker vår jord, etter Herrens ord.
Verden er jammen blitt liten.

Sommeren bærer oss bort til et fjell.

Her sitter vi og funderer.

Historievinden er fugl på grein.

Vi skal skrive vårt liv i lyset.

Forvandlingen skjer en sommerdag.

Livet får nye krefter.
Det er vårt håp at alle må se,

Historien skjelver i rier.

LISTER

Hun skrev lister med navn,

Og husket på dem alle.

Og bildene lyser fra veggen sin.

De løftet sjelen, og gir fred.

Her samles snart hele slekten.

Velkommen etter. Tiden er venn.

Musikken ljomer i stua.

Ord er fakler som lyser hjem.

Vi går, vi flyr til vi våkner.

Rommer er åpent. Her føres en sak.

Navnet skal snart regjere.

Og alle som lever får plikter i dag:

Søk kilden der huset skal bygges.

  

SYNG

Det er ingen sak å synge,

Det er ingen sak å tro.

Jeg bæres på englevinger,

Og løftes fra denne jord.

Hver dag er en reise mot målet.

Jeg frydes å være deg nær.

Ånden og kraften skal lyse

Fra øyner og himmeltrær.

Syng disse ord fra ditt hjerte:

At livet er nytt fra i dag.

Vår lovsang i sky skal bruse

Som foss i en fjellportal.

IKKE GRÅT

Med en gråblå måne

Bak skyer og vind i vest,

Fødes en tid for alle.

Vi våkner til regn og fest.

Vinter og vår vil kjempe.

Snødekte fjell i nord

Lokker ulv imot grensen.

Ordet skal skape vår tro.

Gråt ikke barn, som skal vokse,

Og gi oss en hellig dåp.

Vår Herre ser med sitt øye,

Og frelser det døende bål.

Ilden skal redde den svake.

Ondskapen flyr fra jord.

Når freden blir født i vårt hjerte

Er Israels Gud, vår bror.

ROLIG DAG

Beitemarkene grønnes, solen stiger,

Og fuglene kvitrer i trærne

Som barn i en blomsterhage.

Rommet våkner i lyset, speilet hilser en gutt.

En jente sitter på trappen.

Snart springer gåsungen ut.

Mor og far, og søsken, våker over gard og grunn.

Det som må gjøres en søndag blir gjort

Før lyset blir tent i rommet

Til ære for Gud.

VIND

Vinden drar bølgene, og graset legges flatt.

En lysflekk i fjellet bærer bud om sol.

Det øyet ser alt.

Vinden skraper i veggen, og jamrer som ulv og hund.

Jeg er i eventyret, mens barnet våker.

Og elgen snorker og sover, og drømmer sitt liv.

Vinden tråkker i åkeren min og blåser i lur.

Jeg er tapt for hundre troll - i morgendis,

Som bølger i Stillehavet.

Dagen er gjennomsiktig, som tidens speil.

Vinden bølger natt og dag, i sol og regn.

Jeg taper mitt hjerte for stjerner

Og tenker på Gud.

BLEK

Du er blek, som en narr.

Du har ikke liv i sjelen lenger.

Du er trett og sløv, som en gammel ljå.

Og skogen vokser på stien.

Du er døv og blind, og usikker nå,

Og bærer en gammel kåpe.

En kvinne er død, en mann går med bud.

Frosten biter i kropp og sjel.

Det er ikke lett å leve.

Huden forteller vår innerste streng.

Vi spiller for alle der ute.

Selv er vi født til å dø, min venn.

Men vårsola vekker oss opp med sang,

Som barnet er frøet i rute.

FJERNE LAND

I det fjerne land vil jeg våkne

Og reise fra sted til sted.

I gatenes støv vil jeg rope

Og vekke de døde ben.

Se, mine hender er rene.

Jeg bærer lys over jord

Til slekten som lever i blinde,

Uten kraft, uten håp og tro.

La lyset skinne i verden.

Gjør ørken til grøderikt land.

Gled dere, alle små søsken.

Ordet er levende vann. 

VENNSKAP

Uten ord sitter vi sammen

Med forventning om noe mer.

Vi drømmer og tier sammen

Til stjernene detter ned.

På morgenkvisten galer hanen,

Og hønemor kakler og ler.

Vi lever i forventning og spenning

Om alt som siden skal skje.

En vårvind fører oss sammen.

Vennskapet varmer vår kropp.

Ordløse sitter vi tett i tett,

Mens solgullet lyser opp.

LYKKELIG

Lykkelig kikker vi opp

I en blåkald, blinkende stjerneskog.

Der englene vinker og ler,

Mens vi er fattige, fjørlette kryp.

Vi er små ansikt i vinden,

Snøfnugg en vinternatt.

Gud gav oss en lykkelig maske,

Et brev med kart og kompass.

Vi strever å finne skatten,

Og lyser etter hemmelige spor.

Lykke er kjærlighetens kraft,

Strømmer av vann på hellig jord.

LYS

Lyset, min venn.

Kom inn i mitt hjem,

Og gjør noe med oss her inne.

Lys opp vår sjel

Så vi ser hvem vi er.

Lys opp denne verden

For liten og stor.

Strål kjærlighet inn i mørket.

Lys på min vei, og lær meg å se.

Lær meg å elske de svake.

Løft meg, og bær meg til fjellets topp.
Her vil jeg skue en stjerne.

Her kan jeg se Jerusalem,

En evig bolig for alle. 

REGN

Så mye regn.

Min søster sol har gått til ro,

Og himmelen er grå og trist.

Den gule drakt på fjellet mitt

Er nå forvandlet til en elv.
Det regner over alt,

Og mørket kommer brått og bratt

Med lyn og tordenbrak.

Så blir det stille, likevel.

Og elven flommer over her.

Jeg ser fra Åsen, jeg er trygg

Når vannet stiger. Himmelstorm.

Det regner gull og kjærlighet.

Og jeg er fanget i et garn

Av regn og skodd.

De søte blomster bøyer kne,

Og regnets perlebånd blir gull.

Bak alle skyer stråler det

En mild og mektig sol.

JEG LYSER

Alt blir forandret, vår søster og bror.

Lyset blir ett med mitt indre.

Alt han gav oss, alt har vi fått.

Lyset gir oss det beste.

Ordet er lys, Ordet er liv.

Jeg lever i lyset, og lyser.

Jeg går fra rom til rom,

Mot stadig høyere mål i det fjerne.

Grensene sprenges. Navnet er Gud.

I lyset vil Han regjere.

Forandring, forvandling i kjærlighet.

Vi formes under himmelbuen.

Vi ser og hører, og griper ditt ord.

Vi strekker ut våre hender.

ENGEL

Engelen kommer med bud.

Engelen bærer og løfter.

I lyset skjer under, fanger går fri.

Jeg ber om å leve i lyset.

Ensom, og utenfor allfarvei

Sitter en gammel murer.

Vår Herre vet alt, og kommer til hjelp.

Engelen synger en salme.

Jeg behøver en engel hver dag og stund.

Mitt hjerte er sykt uten engler.

De vokter min fot fra alt som er ondt,

De holder min kropp i lyset.

Engelen kommer med bud om fred,

Og rekker oss sine hender.

Ensomme, syke, konge og træl,

Finner nåde og kraft i navnet. 

Portrett-6 år.